Foto fra Eidsvolds plass, foran Stortinget

Eidsvolds plass, foran Stortinget. Foto: Mittet. Arkivref. PA 1389_U1_075

I september er det stortingsvalg, og de politiske partiene forbereder seg på å kjempe om velgernes gunst. Mens vi i dag tar stemmeretten som en selvfølge, har det ikke alltid vært slik. Nå i 2013 feirer vi 100-årsjubileet for innføringen av allmenn stemmerett for kvinner og menn i Norge.

Hvordan var de politiske forholdene for 100 år siden? Hvilke partier deltok i valgene da, og hva slags saker sto på dagsordenen?

Som en del av markeringen av stemmerettsjubileet  har Riksarkivet laget en historisk valgomat. Hva ville du stemt på hvis du skulle delta i et valg for nærmere 100 år siden?

Valgomaten tar utgangspunkt i stortingsvalget i 1915. For første gang kunne både kvinner og menn delta fritt i valget på det nye Stortinget. I den historiske valgomaten kan du teste dine politiske holdninger mot datidens spørsmål.

Prøv den selv her.

Landsoversikten viser …

På to måneder har 4000 personer prøvd den historiske valgomaten. Den har vist seg populær i sosiale medier og er hyppig delt på Twitter, deriblant av statsminister Jens Stoltenberg og nå senest under Høyres landsmøte.

Så langt viser valgomaten følgende resultat:

Arbeiderpartiet: 47,5 prosent.

Venstre: 22,4 prosent.

Arbeiderdemokratene: 16,1 prosent.

Høyre/Frisinnede Venstre: 14,1 prosent.

Dette avviker temmelig mye fra det virkelige valgresultatet i 1915:

Arbeiderpartiet: 32,0 prosent.

Venstre: 33,3 prosent.

Arbeiderdemokratene: 4,2 prosent.

Høyre/Frisinnede Venstre: 14,1 prosent.

Mandatfordelingen

Til tross for at Venstre og Arbeiderpartiet fikk nesten like mange stemmer, ble Venstre det soleklart dominerende partiet i Stortinget med 74 av 123 mandater. Arbeiderpartiet fikk bare 19, mens felleslisten Høyre/Frisinnede Venstre oppnådde 21 representanter og Arbeiderdemokratene seks.

Valgordningen i 1915 foregikk ved flertallsvalg i enmannskretser. Hvert distrikt valgte én representant til Stortinget. Den som fikk over halvparten av stemmene – eventuelt ved omvalg – reiste til hovedstaden og tok plass i stortingssalen. Ordningen med enmannskretser favoriserte imidlertid de store, etablerte partiene på bekostning av de mindre. Fra 1920 gikk Norge over til forholdstallsvalg, en ordning vi fremdeles bruker. Hvert distrikt velger da flere representanter, og mandatene fordeles i forhold til hvor mange stemmer de har fått. Dermed får småpartiene større mulighet til å komme inn på Stortinget.

Den historiske valgomaten gir mulighet for å lære mer om endringene i norsk politikk på en interaktiv og enkel måte.