Slektsforskere over hele landet inviteres til å adoptere en eidsvollsmann og finne ut mer om etterkommerne hans. Resultatet skal bli en hjemmeside med slektstrær for de 112 representantene som møtte på Eidsvoll i 1814. Forskerne kommer til å bruke mange typer kilder, særlig kirkebøker og folketellinger, men det vil være mulig å legge ut både bilder og annet stoff i tillegg. 

Forventer stor pågang
– Slektsforskning er enormt populært i Norge, og stadig flere bruker mye tid på denne voksende hobbyen. Å finne eidsvollsmennenes etterslekt vil derfor være av stor interesse blant alle de som er opptatt av slekt og historie, sier Mette Gunnari i DIS-Norge. Foreningen vil være ansvarlig for å dele ut representanter til potensielle adoptivforeldre.
– Her er det først til mølla-prinsippet som gjelder. Vi tar utgangspunkt i at man kan velge sin egen eidsvollsmann og forske på ham, og håper at alle 112 representantene vil bli adoptert. Det vil selvsagt være mulig for de aller ivrigste å forske på flere, så sant det er ledige representanter. Noen har svært mange etterkommere, og da er det mulig å gå sammen om arbeidet, sier Gunnari.

Informasjonen som kommer frem, vil etter hvert bli publisert på www.eidsvollsmenn.no .

Forberedelse til jubileet i 2014
Forskningen på eidsvollsmenn og deres etterslekt er en del av forberedelsene til det store 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. Arkivverket vil være med på å gi jubileet en klar historisk forankring i 1814 og de begivenheter som knytter seg til prosessen rundt grunnlovens tilblivelse og iverksetting, og her var eidsvollsmennene selvsagt sentrale.
– Noen av representantene var aktive og markerte seg sterkt og tydelig i debattene, andre vet vi lite eller ingenting om. Vi håper slektsforskning utført av frivillige vil bringe frem ny kunnskap om eidsvollsmennene og deres etterslekt, sier Eli Fure, underdirektør i Riksarkivet. – En del etterkommere vet vi om, fordi de har markert seg i ettertid, men vi vil gjerne oppspore så mange som mulig. . I 1814 gjorde de lange avstandene at Nord-Norge ikke ble representert på Eidsvoll. Men vi kan regne med at de som møtte, i dag har etterkommere over hele landet. Fram mot 2014 håper vi å få synliggjort også dette. Ved å forske på eidsvollsmennene og deres etterslekt, håper vi å kaste lys over sammenhenger, tilfeldige sammentreff og menneskeskjebner i norgeshistorien, sier Fure.

For mer informasjon, kontakt:
Mette Gunnari, DIS-Norge, tlf 22 33 30 30, e-post mette.gunnari@disnorge.no
Eli Fure, Arkivverket, tlf 22 02 26 33, e-post eli.fure@arkivverket.no

Om DIS-Norge
DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med over 9.500 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12. januar 1990. Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge. DIS-Norge er tilsluttet Norges kulturvernforbund og studieforbundet Kultur og Tradisjon.

Om Arkivverket
Arkivverket oppbevarer ca. 240 000 hyllemeter med arkivmateriale. Aller eldst er fragmenter fra før år 1000, det nyeste arkivmaterialet er et par måneder gammelt. Her finnes sentrale kilder for så vel norgeshistorien som for lokalhistorie. Vi har også materiale som kan dokumentere privatpersoners rettigheter og interesser på ulike vis. Arkivverkets viktigste oppgaver er å ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter, gjøre materialet tilgjengelig for bruk, føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene og bidra til at private arkiver blir tatt vare på.