Lagtingene er en særnorsk rettsinstans. Lagmannen var leder av lagtinget fra middelalderen til 1797. Da ble de ti lagmannsembetene nedlagt av den danske kongen og erstattet av fire stiftsoverretter.

Det er skrevet mye om lagmannens virke i middelalderen. Men fra 1607 til 1797, da lagmannen hadde et tilnærmet enedommeransvar på lagtinget som var ankedomstol i en egen regional rettskrets, lagdømmet, er det ikke tidligere utarbeidet noen samlet oversikt.

Dette forskningsarbeidet omhandler både lagtinget, dets virkeområde, funksjoner, arbeidsformer og avgjørelser og også alle de 128 forskjellige mennene som innehadde lagmannsembete i perioden 1607–1797. Det fortelles inngående om lagmennenes opphav, sosiale posisjon, økonomiske levekår og om de familienettverk de tilhørte. Helt frem til tidlig 1600-tall hadde lagmennene norsk opphav, deretter gjenomgikk de en fordanskning inntil lagmennene i løpet av 1700-tallet igjen ble norske av fødsel og også i kulturell tenkning. Mange av lagmennene kom til å bli norske patrioter og utgjorde sammen med andre jurister og representanter for andre yrkesgrupper den gryende nasjonale bevegelse som bidro til å skape prosessene som ledet frem mot selvstendighetsverket i 1814.

Hans Eyvind Næss (bildet) var statsarkivar i Stavanger fra 1970 til 2005 og har som historiker vært særlig produktiv innenfor norsk og nordisk retts- og forvaltningshistorie.

Boken er på 464 sider og gjennomillustrert. Den er nr. 42 i Riksarkivaren skriftserie. og koster kr 300 i Riksarkivbygningens bokutsalg. Du kan også kjøpe den i nettbutikken .