Riksarkivaren vil fortsatt gjøre unntak for innsyn i opplysninger som må skjermes av særlig framtredende personvernhensyn.

En arbeidsgruppe som har vurdert innsyn og taushetsplikt i arkivmateriale knyttet til 2. verdenskrig leverte sin anbefaling til Riksarkivaren 22. april 2014. De anbefalte at Landssvikarkivet som hovedregel åpnes for offentlig innsyn i 2015, når det har gått 70 år siden frigjøringen. Materialet har allerede passert grensen for taushetsplikt fastsatt i loven.

– Jeg fikk et godt beslutningsgrunnlag fra arbeidsgruppen, sier riksarkivar Ivar Fonnes. Vi har hatt en intern høring i Arkivverket, og konklusjonen fra arbeidsgruppen har fått tilslutning.

Arbeidsgruppen la vekt på blant annet følgende forhold:

  • I 2015 er det 75 år siden Tyskland okkuperte Norge, og det er 70 år siden frigjøringen.
  • Arkivene har en helt spesiell interesse som kilder til en viktig periode vår historie.
  • Åpne kilder har stor betydning for en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema.
  • Mange personopplysninger fra krigstiden er kjent gjennom bokutgivelser og andre publikasjoner om 2. verdenskrig og rettsoppgjøret.

Denne beslutningen gjelder Landssvikarkivet. Når det gjelder innsyn i opplysninger i Lebensbornarkivet og andre deler av arkivene etter Abteilung Lebensborn som er avlevert til Arkivverket, vil Riksarkivaren som hovedregel vurdere forlengelse av taushetsplikten fram til 100 år. For krav om innsyn i opplysninger i Hovedøya-arkivet og tilsvarende materiale vil Riksarkivaren som hovedregel vurdere forlengelse av taushetspikten fram til 2030.

Landssvikarkivet utgjør 1200 hyllemeter rettsdokumenter. Det er dokumenter fra politietterforskningen og rettsforfølgelsen av nordmenn som var mistenkt for å ha støttet okkupasjonsmakten fra 1940 til 1945. Over 90000 saker ble etterforsket.

Her finner du arbeidsgruppens rapport  ”Åpen og opplyst …”