En arbeidsgruppe som har vurdert innsyn og taushetsplikt i arkivmateriale knyttet til 2. verdenskrig leverte sin anbefaling til Riksarkivaren i dag, 22. april 2014.

Riksarkivaren oppnevnte arbeidsgruppen 3. september 2013. Taushetsplikten etter forvaltningslovens § 13 for arkivmateriale etter 2. verdenskrig er utløpt, men kan forlenges ”i det enkelte tilfelle”.  I flere saker har taushetsplikten blitt forlenget til 80 år. Riksarkivaren ba arbeidsgruppen om en fornyet vurdering av om det fortsatt er nødvendig å opprettholde taushetsplikten for opplysninger i krigstidsmaterialet, og i tilfelle hva slags opplysninger dette bør gjelde.

Arbeidsgruppen anbefaler at Landssvikarkivet som hovedregel åpnes for offentlig innsyn i 2015, når det har gått 70 år siden frigjøringen. Materialet har passert grensen for taushetsplikt fastsatt i loven.

  • I 2015 er det 75 år siden Tyskland okkuperte Norge, og det er 70 år siden frigjøringen.
  • Arkivene har en helt spesiell interesse som kilder til en viktig periode vår historie
  • Åpne kilder har stor betydning for en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema
  • Mange personopplysninger om 2. verdenskrig og rettsoppgjøret er kjent gjennom bokutgivelser og andre publikasjoner om 2. verdenskrig og rettsoppgjøret.

Arbeidsgruppen har hatt disse medlemmene:

  • stabsdirektør Tor Breivik, Riksarkivet, leder
  • professor Eivind Smith, Universitetet i Oslo
  • direktør Guri Hjeltnes, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
  • statsarkivar Nils Johan Stoa, Statsarkivet i Kongsberg
  • rådgiver Jon Barstad, Riksarkivet
  • seniorrådgiver Helga Hjorth, Riksarkivet

Rapporten, ”Åpen og opplyst...” skal på en intern høring i Arkivverket før Riksarkivaren fatter sitt endelige vedtak om hvordan innsyn i dette materialet skal praktiseres. Endelig vedtak blir fattet i mai 2014.

Arbeidsgruppens anbefaling er offentlig og kan lastes ned: