Historikk


Inntil 1935


På 1800-tallet og fram til 1935 hadde noen lokale og regionale statlige institusjoner på Agder avlevert arkivmateriale til Riksarkivet. I 1914 flytta Riksarkivet fra Stortingsbygningen til Norges Banks gamle bygning på Bankplassen i Oslo. Arkivsakene fra de forskjellige bispedømmene ble under navnet "Stiftsarkiverne i Kristiania" skilt ut som en egen institusjon og ble værende i Stortingsbygningen. Statsarkivet i Kristiansand ble etablert i 1934 ved at statsarkivarembetet ble besatt 1. juli det året. Virksomheten ble til å begynne med utført fra Oslo mens statsarkivbygningen ble oppført i Kristiansand.

1935-1997


Bygningen ble oppført i Vesterveien 4 i Kristiansand. Lesesalen tatt i bruk i januar 1935 og institusjonen offisielt åpna 8. mars 1935. De avleverte arkivsakene fra Agder, som hittil hadde vært i Oslo, kunne overføres til Kristiansand, og den lokale og regionale statsforvaltninga på Agder kunne begynne å avlevere til det nye statsarkivet.

Tomta som ble valgt, ligger i et villastrøk på Bellevue nær Kristiansand sentrum, med utsikt rett ned på Vesterhavnen. Bygningen var i funksjonalistisk stil. Da tyskerne kom i 1940, var bygningen bare 5 år gammel. Den var solid, med tjukke murvegger og mange etasjer og rom og var derfor et interessant lokale.

Tyske luftvernsoldater holdt til i bygningen i 1940. De mest brukte arkivsakene var brakt i sikkerhet til Lyngdal straks krigen brøt ut. I 1941 var bygningen frigitt og lesesalen åpen for gjester. Fra 1942 til 1945 ble bygningen brukt som hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet, dvs. også som torturkammer. I 1942 ble resten av arkivmaterialet sendt til Oslo, og senere ble noe av det sendt videre til sølvgruvene på Kongsberg. Straks krigen var over brente tyskerne sitt eget arkivmateriale i hagen utenfor bygningen. Ikke noe av statsarkivets arkivmateriale gikk tapt under krigen.

Statsarkivaren hadde for øvrig leilighet til seg og sin familie i statsarkivbygningens toppetasje fram til slutten av 1950-årene.

Det var plass til 3500 hyllemeter arkivsaker i bygningen. Det holdt i ca. 30 år. Særlig pga. solide betongdragere i etasjeskillene var takhøyden for liten til at det kunne bli aktuelt med kompaktreoler for å øke plasskapasiteten etter 1960-årene. Derfor måtte man ty til ekstralokaler rundt om i byen. Situasjonen ble etter hvert svært vanskelig, og løsninga ble å bygge nytt. Ved flytting i 1997 var statsarkivet spredt på 4 forskjellige steder i byen.

Etter at statsarkivet flyttet fra Vesterveien 4, ble Stiftelsen Arkivet  etablert og holder nå til i den gamle statsarkivbygningen. Stiftelsen Arkivet er et senter for historieformidling og fredsbygging.


Etter 1997


Høsten 1997 sto arkivbygningen ferdig i Märthas vei 1. Den ble offisielt åpna 18. mars 1998 med kulturministeren og ca. 100 andre gjester til stede.

Vi har nå en av landets mest moderne arkivbygninger, som er godt tilpasset både arkivmaterialet, publikum og de ansatte. I statsarkivets magasiner er det plass til ca. 12.000 hyllemeter. Hele arkivbestanden, som pr. i dag er ca. 10 000 hyllemeter, er nå samla under ett tak. I tillegg kommer det som Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) oppbevarer av kommunale arkiver i samme bygning. Det er muligheter for utvidelse av bygningen.

Både IKAVA og statsarkivet holder til i bygningen, som heter Arkivsenter sør .