Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Gjennom mange år var radesyken i Norge et tema som bekymret myndighetene i København. Våren 1775 diskuterte de muligheten for å få noen radesyke pasienter fra Sør-Norge til København for å bli undersøkt og behandlet ved Frederiks Hospital. Det var de tre instansene Kanselliet, Collegium Medicum (det medisinske kollegiet) og direktørene for Frederiks Hospital som korresponderte om dette.

I brev 10. juni 1775 fra Kanselliet ble stiftamtmannen i Kristiansand, Hans Hagerup, bedt om en uttalelse.

Brev 30. september 1775

Brev 30. september 1775 fra Kanselliet til stiftamtmannen i Kristiansand. (Statsarkivet i Kristiansand, Stiftamtmannen i Kristiansand, eske 550.)

St. Hansaften skrev Hagerup tilbake at kirurg Deegen hadde erfaring med mange radesyke pasienter, og at han sikkert kunne ”... besørge et Dusin nedsendt ...”, både pasienter som var lett og hardt angrepet. Hagerup mente det ville være fint om Deegen ble med til København, for da kunne han gi det medisinske kollegiet en muntlig redegjørelse om pasientene og sykdommen.

(Hendrich Deegen var kirurg og holdt til i Flekkefjord.)

Det største problemet antok stiftamtmannen ville være å finne en skipper som var villig til å ta radesyke personer i fartøyet sitt på grunn av faren for ”contagion” blant skipsfolkene. På den tida var man klar over at sykdommer kunne spres gjennom kontakt mellom mennesker. Men man visste ikke før på slutten av 1800-tallet at smittestoffet til kontagiøse sykdommer var bakterier.

Tre måneder etter sluttet sentralmyndighetene seg til Hagerups forslag. Stiftamtmannen fikk brev om dette 30. september. Se bildet. Der skriver Kanselliet at man riktignok ventet på kongelig godkjennelse. Likevel ble Hagerup allerede bedt om å ”... foranstalte, at 12 med denne Sygdom beladte Personer af Mankiønnet blive her nedsendt ...”. Deegen kunne få plukke ut de syke som skulle få reise, slik som Hagerup hadde foreslått. Og Deegen kunne følge med de syke til København for å informere muntlig om sykdommens beskaffenhet.

Stiftamtmannen overlot til amtmann Peter Holm i Lister og Mandals amt å kommunisere med Deegen om saken. Oktober gikk. I brev til stiftamtmannen 6. november måtte Holm meddele at verken han eller Deegen hadde klart å finne noen skipper som ville stille fartøyet sitt til rådighet så sent på året. Holm mente derfor at frakten av pasienter burde vente til mars eller april 1776. Dette ble Kanselliet informert om av stiftamtmann Hagerup i brev 17. november.



.