Slaget ved Helgoland i 1864 ble utkjempet 9. mai utenfor Helgoland i Tyskebukta. Det var en del av den dansk-tyske (andre slesvigske) krig, som varte fra 1. februar til 20. juli 1864. Slaget 9. mai sto mellom fartøyer fra den danske marinen og de østerrikske og prøyssiske marinene.

Danskene vant en begrenset seier i denne krigen, som de til slutt tapte. Med drepte og sårede om bord satte fregatten ”Jylland”, fregatten ”Niels Juel” og korvetten ”Heimdal” kursen nordover mot Kristiansand. Den 10. mai ankret fartøyene opp utenfor byen. Danskene ble tatt imot med åpne armer. De sårede ble brakt inn til Tollbodbrygga og videre til byens militære sykehus.

Danskenes dødsliste


Døde fra Helgoland 1864

Gottliebs liste over døde, s. 1.

Døde fra Helgoland 1864

Gottliebs liste over døde, s. 2.

Den 13. mai satte orlogskaptein Gottlieb opp en liste over de til da 15 omkomne. Gottlieb hadde kommandoen på "Niels Juel".

Listen ble stilet til den danske konsulen i Kristiansand, som leverte den til stiftsprosten. Noen dager etter ble de tre neste omkomne påført listen.

På listen er hver enkelts stilling oppført - helbefaren, halvbefaren osv. - og distrikt og vervingsnummer.

(Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansand stiftsprosti, Innkomne brev 1864-1867.)

Kirkeboka dokumenterer de gravlagte


Kirkeboka viser navnene på de 18 gravlagte.

Døde fra Helgoland 1864

Klokkerbok Kristiansand 1864.

Døde fra Helgoland 1864

Kirkebok Kristiansand 1864.

Av dem ble 15 drept 9. mai. De ble gravlagt 13. mai ”... med al den Ceremoni og Høitidelighed, som man har kundet skaffe.”

To døde den 14. mai og én den 16. mai på det militære sykehuset av skader. De ble gravlagt 17. mai ved siden av kameratene sine.

I tillegg ble den danske sjømannen Peter Adamsen gravlagt for seg 17. mai siden han døde av feber og ikke av skader fra slaget.

Kirkebokduplikatet (klokkerboka) har omtrent de samme opplysningene.

Etter begravelsen kom det melding fra Marineministeriet om de korrekte navnene på de omkomne.

Fra "Niels Juel":
Christian Sophus Hannibal Heggum
Jens Thøgersen
Sophus Ludvig Wilhelm Bekker
Lauritz Julius Reinvaldt.

Fra "Jylland":
Carl Christian Denker
Niels Andreas Christensen
Christian Sørensen
Christen Nielsen
Hans Marsk Lund
Peter Hansen
Socrates Plato Maximilian Schnittger
Christian Frederik Haacker
Hermann Meyer
Jens Nielsen
Søren Johan Bøttger Sørensen
Anders Peter Baaring Rasmussen
Christian Bruhn
Hans Peter Nielsen.

Begravelsen


Den første som ble skadet i slaget, var kadettoffiser grev Trampe på "Niels Juel". Han fikk skutt av det ene benet.
(Kristianssands Stiftsavis og Adressekontors Efterretninger 11. mai 1864.)

Begravelsen fredag 13. mai startet kl. 16 med sørgesalutt fra orlogsskipene. Samtidig stengte byens butikker. Militære tropper og borgerkorpset stilte seg i rekke fra Tollbodbrygga til kirkegården. Kl. 17 var de døde brakt i land, og prosesjonen satte seg i bevegelse. Først gikk danskenes musikkorps etterfulgt av to dannebrogsfaner. Deretter kom kistene parvis. De var dekket av Dannebrog, kranser og blomster, som "velvillige Damehænder" hadde brakt om bord i store mengder. Etter kistene kom de falnes krigskamerater, deretter de danske offiserene, Kristiansands geistlige, norske militære offiserer, borgerkorpsets offiserer, øvrige militære og sivile autoriteter og en stor del av byens borgere. Gatene var strødd med grønne blader. På begge sider sto en stor, taus folkemengde. Kl. 18 kom følget til kirkegården. Der var det laget en stor fellesgrav. De 15 kistene ble lagt ned side ved side. Det ble sunget en gravsang. Stiftsprost Lassen holdt "en varm og hjertelig Tale". Han snakket om det skjønne i kampen og døden for et elsket fedreland, og han avsluttet med en bønn for Danmarks fremtid, dets heder, frihet og selvstendighet. Rektor Friis formidlet deretter "vor Sympati for det betrængte Broderfolk."
(Samme avis 14. mai. Friis sin tale er gjengitt i avisa 18. mai.)

Den danske eskadren forlot Kristiansand 13. mai kl 21.30.
(Samme avis 14. mai.)

De neste dagene kunne befolkningen lese mye i avisa om slaget ved Helgoland.
(Samme avis bl.a. 14. og 21. mai.)

De tre som ble gravlagt 17. mai, ble også ledsaget av et tallrikt følge.
(Samme avis 18. mai.)

En bauta på kirkegården over de 18 falne danskene er i alle år blitt bekranset den 9. mai. Særlig ved 50-årsminnet i 1914 var det stor høytidelighet med bl.a. krans fra kongen av Danmark, noe som framgår av flere lokalaviser rundt 9. mai 1914.

Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS har laget en fortelling om temaet på digitalt.no  

Dansk blog om de falne i 1864.