En utfordring som noen arkivdepotinstitusjoner har, er at noen arkivstykker har vært utsatt for brann en eller annen gang før avlevering. Et problem er at kilden er vanskelig å bruke fordi skriften nesten ikke kan ses i den forkullede svarte fargen. En annen hindring er at det er uforsvarlig å bruke kilden fordi den så lett kan drysse i små biter når man blar.

I noen land har man tidligere brukt en metode for å redde skriftlige kilder fra den skaden som blekket kan forårsake ved at den spiser seg gjennom papiret. Metodens primære hensikt var altså å bremse blekkets etseprosess. I Holland har man laget beskrivelser av prosedyren. Statsarkivet i Kristiansand har nå tatt denne metoden i bruk for å styrke papiret slik at det skal tåle å bli skannet. Dermed kan man få lest hva som står i historiske kilder som er brannskadet.

I 1892 herjet en bybrann i Kristiansand. Inntil nå har flere avsvidde pantebøker for Kristiansand byrett fra store deler av 1800-tallet ligget urørt i påvente av metoder for å kunne bla og lese innholdet. Pantebøkene inneholder tinglyste dokumenter for eiendommer i Kristiansand by, bl.a. målebrev. Gjennom årene har det flere ganger hendt at huseiere i byen har kontaktet statsarkivet for å få kopi eller avskrift av målebrevet for eiendommen sin, slik at de kan bevise for eksempel for naboene hvor tomtegrensa går. Hvis målebrevet er innført i en av de brannskadde protokollene, må vi svare at dokumentet ikke lar seg skaffe på grunn av brannskade. Nå ser det ut til å kunne bli en løsning på litt sikt.

I august 2008 startet statsarkivets konserveringsavdeling dette prosjektet. Prosedyren har visstnok ikke tidligere vært systematisk utprøvd i det norske arkivvesenet.

I korte trekk går framgangsmåten ut på følgende:

Hvis det er en protokoll som er brannskadet, demonteres den først. Arket legges i en ”plast”-mappe (Melinex), eventuelle biter legges på rett plass, og de to sidene kan nå skannes.

Her ser vi fol. 1a (altså en høyre-side) av pantebok 14 (1873-1879) for Kristiansand byrett. Den observante leser vil allerede skjønne at den delen av arket som er brannskadet, er den som har ligget inn mot ryggen, med andre ord den delen som har stått ut i hylla og dermed vært mest utsatt for flammer og varme. Alle arkene i protokollen er dessverre svart der hvor det er skrift, men naturlig nok er det svart noe lenger inn på de ytterste (dvs. første og siste) arkene i protokollen enn de innerste. På de ytterste arkene er papiret forkullet så langt inn på arket at deler av det har forsvunnet og dermed også noe av informasjonen.

En interessant mulighet som dagens elektroniske programvare gir, er at man blir i stand til å ”fremkalle” skriften der hvor øyet i utgangspunktet ikke strekker til. Hvis man bruker lupe på det originale arket, er det ikke mulig å lese det som står der hvor arket er svartest. Det er det heller ikke hvis man bare forstørrer en vanlig skannet bildefil. Hvis man derimot går inn i spesialfunksjoner, og for eksempel benytter seg av Level-funksjonen for å gjøre bildet ”lysere”, forsvinner den svarte bakgrunnen, mens skriften blir stående igjen. Se eksemplet.

Så tas arket ut og festes med spesialteip til en myk plate (Holytex), som legges på en hardere plate. Arket blir sprayet med alkohol og det hele legges i vann med alkohol. Alkoholen gjør at vannet fordeler seg jevnt på arket. Man ser at vannet blir svakt brunfarget fordi urenheter skylles ut. Her skal arket ligge i ca. 10 minutter. Arket tas opp, og det brune alkoholvannet tømmes ut.

Rent vann fylles i karet, og arket ligger også nå ca. 10 minutter for å bli skylt. Så tas det opp, og vannet, som nå er renere, tømmes ut.

Rent vann fylles i karet igjen, og arket ligger nye 10 minutter for å bli helt rent. Det tas opp igjen, og vannet tømmes ut.

Nå skal arket ligge 25-30 minutter i kalsium phytate. Blekket før i tida ble laget av jerngallus og inneholdt av og til mer sulfat enn nødvendig, noe som gjør at blekket etser seg gjennom papiret. Det er de frie jern II - og jern III-ionene som er skadelige fordi de oksyderer papiret. Kalsium phytate fortrenger og erstatter disse frie jern II- og III-ionene og lager jernphytate-sammensetninger i stedet som ikke skader papiret.

Så ligger arket 5 minutter i rent vann igjen.

Deretter må arket ligge 25-30 minutter i kalsiumbikarbonat, som er en alkalisk væske. Dette er en behandling for papiret som gjør at syre blir nøytralisert, slik at en alkalisk reserve blir igjen i papiret. Det gjør at papiret blir stabilt. Nå har pH-verdien endret seg fra ca. 5 til 8, som er bra for både papir og blekk.

Papiret har nå badet ferdig. Det legges på et bord, vannet presses ut, og japanpapir rulles på med gelatin på begge sider av arket. Så legges det mellom Holitex-ark og tørker til neste dag. Protokollarkene kan nå oppbevares i Melanex-mapper eller bindes inn.

Siden det her er snakk om arkivkilder med informasjon (f.eks. målebrev) som har juridisk betydning i dag, er det viktig at et slikt arbeid blir utført. Men det er tidkrevende. Avhengig av forskjellige faktorer klarer man rundt 100 ark per månedsverk.