Kvinner i Norge fikk stemmerett i to trinn:

Trinn 1: Begrenset stemmerett ved kommunevalg 1901 og stortingsvalg 1907.
Trinn 2: Allmenn stemmerett ved kommunevalg 1910 og stortingsvalg 1913.

Fra 1913 hadde alle kvinner stemmerett ved både kommune- og stortingsvalg, og derfor feires 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Norge i 2013.

Stemmerettsregler for kvinner 1901 og 1907


I 1901 fikk noen kvinner i Norge stemmerett ved kommunevalg og i 1907 ved stortingsvalg.

Nedenfor kan du se lov av 29. mai 1901 om forandringer i formannskapsloven for landet og lov av 29. mai 1901 om forandringer i formannskapsloven for kjøpstedene. (Norsk Lovtidende, 2den Afdeling, 1901, Kristiania, s. 242-248.)

Side 242-243 Side 244-245 Side 246-247 Side 248-249

Stemmerett ble altså gitt ved kommunevalg til kvinner som:
-hadde norsk statsborgerrett
-hadde fylt 25 år før 1. desember det året manntallet ble satt opp (i praksis valgåret)
-hadde bodd i landet minst fem år
-hadde betalt skatt siste året av en inntekt på minst 300 kr på landet eller 400 kr i byen eller levd i formuesfellesskap med ektefelle som hadde betalt slik skatt.
-hadde bodd minst to år i kommunen.

Skattemanntall 1900

Skattemanntall 1900 Kristiansand. (Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansand likningskontor, Skattemanntall 1900, 1264, fol. 5b.)

Skattemanntallene viser hvor mye hver enkelt hadde i inntekt, formue og skatt.

Noen av de kvinnene som ble valgt inn i bystyret i Kristiansand i 1901, bodde i Østre Strandgate og levde i formuesfellesskap med ektemann som betalte over 400 kr i skatt. Marie Beer var gift med skoleinspektør Johannes Beer, som hadde 4000 kr i inntekt i 1900. Ebba Kirsebom var gift med konsul Hugo Kirsebom, som tjente 900 kr. (Se bildet.)

I valgdokumenter og aviser på den tida kalles kvinnene ofte med mannens navn når kvinnen ikke betalte skatt selv. Eksempler: Fru konsul Kirsebom, fru Johannes Beer.

Reglene om begrenset stemmerett kom til å gjelde for kommunevalgene i 1901, 1904 og 1907. Det var kommunevalg hvert tredje år på den tida.

De samme reglene gjaldt for stortingsvalgene i 1909 og 1912. Det var også stortingsvalg hvert tredje år den gang. (Grundlovsbestemmelse 1. juli 1907 til forandring af grundlovens § 50. Norsk Lovtidende, 2den afdeling, 1907, Kristiania, s. 281-282.)

Stemmerettsregler for kvinner 1910 og 1913


I 1910 ble det allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg. Ordningen gjaldt fra og med kommunevalget samme år. (Lov 7. juni 1910 om forandringer i lov om formandskaper i kjøpstæderne m.v. av 14. januar 1837 med ændrings- og tillægslove. Lov 7. juni 1910 om forandringer i lov om formandskaper paa landet m.v. av 14. januar 1837 med ændrings- og tillægslove. Norsk Lovtidende, 2den avdeling, 1910, Kristiania, s. 202-211.)

I 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett ved stortingsvalg. (Kundgjørelse 7. juli 1913 av grundlovsbestemmelse av 11. juni 1913 til forandring i grundlovens § 50. Norsk Lovtidende, 2den avdeling, 1913, Kristiania, s. 265.) Ordlyden er slik: "Grundlovens § 50 skal herefter lyde: Stemmeberettigede ere norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der."

Ordningen gjaldt fra og med stortingsvalget i 1915.