I Kristiansand ble Diskusjonsforeningen stiftet 11. april 1896.

I et brev i februar 1896 hadde Gina Krog oppfordret Hilda Torjusen i Kristiansand til å stifte en kvinnestemmerettsforening. Hilda Torjusen drøftet dette med en gruppe kvinner i Kristiansand, bl.a. Andrea Hoch. Kvinnene ville gjerne stifte en forening, men mente at det ville være for snevert å fokusere bare på stemmerett. Noen mente også at foreningen ikke måtte hete Kvinnesaksforeningen, for det ville bare skape ekstra sterke reaksjoner hos mange av byens herrer. Kvinnene hadde nok blant annet i bakhodet at biskop Heuch i Kristiansand var en sterk motstander av stemmerett for kvinner.

Man ble enige om at Diskusjonsforeningens formål skulle være å diskutere litterære og samfunnsmessige spørsmål.

Diskusjonsforeningen 1896

Andrea Hochs innlegg 11. april 1896 om stemmerett for kvinner. (Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansands Diskusjonsforening, D/0625, 1, Møteprotokoll 1896-1921, s. 7.)

Det første møtet ble holdt lørdag kveld 11. april 1896. Temaet var ”Kvindernes stemmeret”. Det var flere foredrag om temaet. Andrea Hoch snakket om kommunal stemmerett for kvinner. Hun la vekt på at kvinnene selv måtte engasjere seg hvis man ville oppnå stemmerett. Og hun minnet om at kvinnene allerede hadde anledning til å konkurrere med menn på de fleste områder.

Til det første møtet kom ca. 60 kvinner, som ble medlemmer. Av dem deltok ca. 10 i diskusjonen. Blant argumentene mot stemmerett for kvinner var at kvinnene hadde nok å gjøre med hjem og barn. Huset ville bli forsømt om de måtte med i politikken. Og forskjellige meninger ville splitte og ødelegge hjemmet.

Blant dem som var med i styret flere ganger de neste årene, var Andrea Hoch, Anna Jensen, Ida Henriksen og Marie Beer. De kom også inn i bystyret ved kommunevalgene.

På foreningens møte 30. november 1901 var temaet ”Mand og kvinde i vor tid”. Dette var like før kommunevalget i Kristiansand, som ble holdt 2. desember. Andrea Hoch holdt foredrag. Hun mente at mannen ville få større glede i hjemmet hvis kvinnen deltok i det offentlige liv, for da kunne mannen snakke med kvinnen om alt. (I et tidligere møte ble det bemerket at etter middag i selskaper pleide kvinnene å arbeide på kjøkkenet, mens mennene gikk på røkerommet og diskuterte temaer som de kanskje mente kvinner ikke hadde kunnskap om.)