Motstanderne av stemmerett for kvinner kom stadig med argumenter om at stemmerett var imot kvinners natur og ville føre til oppløsning av familiene.

I 1886 kom det første stortingsforslaget om stemmerett for kvinner.

I 1890 var det debatt i Stortinget om å innføre begrenset stemmerett for kvinner, slik det var for menn. De kraftigste angrepene mot stemmerett for kvinner kom fra biskop Johan Christian Heuch mens han var vararepresentant på Stortinget og deltok i debatten i 1890. Heuch ble biskop i Kristiansand stift i 1889.

Nedenfor er referatet fra Heuchs innlegg i debatten. (Storthings Forhandlinger 1890, Kristiania 1890, s. 1272-1276. Innlegget er også trykt i Utsnitt av lovforslag, komité-innstillinger og debatter i Stortinget om stemmerett for kvinner  (Oslo 1963), s. 30-32, men med noen utelatelser.)

Side 1272 Side 1273 Side 1274 Side 1275 Side 1276

Debatten i Stortinget sommeren 1890 om stemmerett for kvinner mente Heuch var unødvendig ”... af Hensyn til Stortingets kostbare Tid ...”.

Heuch ville også ha seg frabedt beskyldninger om ”... Mandfolkeagtighedens Ringeagt for Kvinden og dens brutale Lyst til at herske over de svage ...”. Ifølge Heuch selv var kvinnen riktignok viktig for samfunnet, men da i egenskap av hjemmets bestyrer.

Heuch tilla kvinnen svært positive egenskaper på hjemmets arena: ”... hun har en Følelsernes Finhed og en Stemningernes Rigdom og en Hengivenhedens Evne, som Manden som saadan mangler.” Bare kvinnen kunne skape et hjem.

Ifølge Heuch hadde mange kvinner i frigjørelsens navn begynt å snakke med forakt om hjemmets plikter. Deltakelse i det politiske liv ville ikke føre til kvinnens frigjørelse, men tvert imot til ”... hendes Fornedrelse, til Hjemmets Forstyrrelse, Familielivets sukcessive Opløsning og et deraf uundgaaelig følgende Sædernes Forfald.”

Heuch trakk også inn momenter som for oss virker enda mer banale. Det ene gjaldt begrepet ”offentlig”. Stortingsmenn var offentlige personer. Det medførte ingen negative assosiasjoner, slik Heuch så det. Men å kalle en kvinne for offentlig, ville være ”... den største Beskjæmmelse.” Det som Heuch sikkert tenkte på her, var at begrepet ”offentlig fruentimmer” på den tiden ble brukt om prostituerte.

Heuch ironiserte også over det latterlige ved å kalle en kvinne for stortingsmann eller formann, som om hun var en mann. Hvis hun i tillegg til politisk engasjement mistet noe av interessen for å utføre hjemmets sysler, var det fare for at hun ville bli et ”Monstrum”, et ”vanskabt Misfoster” og et ”Neutrum”. Heuch dristet seg til å henvise til amerikanske leger, som påsto at kvinner som gjennom et par slektsledd utførte mannsoppgaver, ble sterile.

Til slutt i debatten sa Heuch at hvis ”Syndfloden” (kvinners stemmerett) ville komme, håpet han at den ikke kom i hans dager. Det ønsket fikk han ikke innfridd. I 1901 måtte han til og med se at sju kvinner ble valgt inn i Kristiansands bystyre. Heuch var biskop i Kristiansand stift til sin død i 1904.