"Wilhelm Andreas Vexels" ble født 24. desember 1871 og døpt 18. februar året etter i Kristiansand domkirke.  Vilhelm var oppkalt etter teologen og salmedikteren Wilhelm Andreas Wexels, som døde i 1866.

Først bodde familien 3-4 år ved torget i Gyldenløves gate. Der bodde de i 2. etasje hos jordmor Hamre, som tok imot Vilhelm på julaften. Krag har selv skrevet om dette. Kilder i statsarkivet viser at huset må ha vært daværende matrikkelnr. 170 A og ligget der hvor Gyldenløves gate 16 er i dag. Etter få år flyttet familien til Østre Strandgate.

Min barndoms have

I 1926 skrev Krag "Min barndoms have". Boka ble en stor suksess. Den er en romantisk skildring av byen, Østre Strandgate og hjemmet han vokste opp i. Barndomshjemmet gikk tapt i bybrannen i 1892. Det finnes visstnok ikke noe fotografi av huset. Dessuten eksisterer ikke samme gatenummer i dag. Hvor var det egentlig han vokste opp? Vi skal prøve å finne opplysninger om eiendommen i statsarkivets dokumenter.

I 1875 fikk faren, Peter Rasmus Krag, skjøte på Østre Strandgate, matrikkelnr. 18 A. Det er der Vilhelm vokste opp, og det ble hans barndoms have. (Skjøtet omfattet også matrikkelnr. 18 B, som senere ble nr. 64, og som i 1932 ble slått sammen med flere andre eiendommer til nr. 60 A.)

Ved folketellinga 1875 bodde familien på matrikkelnr. 18 A.  De 5 sønnene og 2 døtrene oppgis å være født i Vrådal, Kongsberg, Larvik, Søndeled, Risør, Kragerø og Kristiansand. Vilhelm var yngst. Familien bodde i hovedbygningen, mens to tjenestejenter bodde i bakbygningen. Folketellinga oppbevares i statsarkivet.

Vilhelms far, veiingeniør Peter Rasmus Krag, bygde veier på alle de nevnte stedene der barna var født.  Vi har en karttegning som Peter Rasmus Krag har laget over en tomt i Kragerø 1867.

I Østre Strandgate i samme kvartal på denne tida bodde offiseren Oscar Wergeland med sin familie. Oscar var broren til Henrik Wergeland, som døde i 1845. Vilhelm Krag kjente godt Oscar Wergeland og familien.

Folketellinga 1885 for Kristiansand viser at familien Krag fortsatt bodde på samme sted, nå kalt Østre Strandgate 53.

Huset lå i kvartalet mellom Kronprinsens gate og Holbergs gate. Hagen lå på andre sida av Østre Strandgate, ned mot sjøen.

Her ser vi en karttegning av matrikkelnr. 18 i 1780-årene. De tre bygningene lå på nordsida av Østre Strandgate, det som ble matrikkelnr. 18 A, mens hagen lå på sørsida av gata ned mot sjøen.

I "Min barndoms have" minnes Vilhelm Krag barndomshjemmet:

"Enda værelserne er nokså små og slett ikke så høyloftede som hos madam Hamre; så har vi da spisestuen nedenunder, hvor der er en svær eføy i et hjørne... Og så har vi grønnværelset ovenpå, hvor det spøker; der er noen deilige tapeter på veggene i grønnværelset; der er fullt av jaktbilder på tapetet..."

"Alle disse mørkeloftene og skjulene og bryggerhusene ute i bakgården er noe for seg. Alle disse bygningene der ute: - det er likesom ikke oss som bor der. Det er svært, hvor disse uhyggelige mørkeloftene er lokkende for min bror Thomas og meg...".

I statsarkivet finnes branntakstprotokoller med beskrivelse av bygningene i bl.a. 1880.

Våningshuset var i to etasjer og av laftet tømmer, bordkledt og malt. Taket hadde teglstein. Under huset var det en murt kjeller. I 1. etasje var det et tapetsert værelse og et panelt værelse, gang, kjøkken med skorstein og spiskammer. Det gikk to trapper til 2. etasje. Der var det 1 tapetsert, 1 panelt og 1 gipset værelse, samt to ganger. Mørkeloftet var inndelt i to rom. Inn til gården var det et bislag av bindingsverk. Bygningen hadde 18 dører, 18 vinduer, 6 kakkelovner og 1 komfyr.

Uthuset var i en etasje og av bindingsverk, bordkledt og malt og med tegl på taket. Det lå i gårdens vestlige side og besto av et pakkrom, et rom til brensel og loftsrom. Uthuset hadde to dører og to vinduer.

Bryggerhuset var i to etasjer. Det var delvis tømmerlaftet og delvis av bindingsverk fylt med mur. Det var bordkledt, malt og hadde tegl på taket. Det lå i gårdens nordre side. I 1. etasje var det bryggerhus med skorstein og bakerovn, samt to skur for brensel og et "lokum" med gjødselkjeller under. Til 2. etasje gikk det to trapper. Der var det et gipset værelse og et kleskammer. Mørkeloftet hadde tre rom. Bryggerhuset hadde 10 dører, 12 vinduer, 1 pipe, 1 kakkelovn og 1 komfyr.

Østre Strandgates matrikkelnr. 18 A tilsvarte det som ble Østre Strandgate 53, en adresse som ikke eksisterer i dag. Huset og gården til familien Krag må ha ligget innenfor det som i dag er en stor leilighetsbygning, og som har nr. 51.

På skolen

Vilhelm gikk først på skole i Kongens gate i Kristiansand fra han var 5 år. Deretter ventet middelskolen i Kristiansand, dvs. katedralskolen. Skolens arkiv fra den tida oppbevares i statsarkivet. Vilhelms bror Thomas, som også ble dikter, begynte i 1877 og Vilhelm i 1880. Begge begynte det året de fylte 9. Det var ikke uvanlig, men mange begynte også senere. Skolegangen varte normalt 5 år.

I immatrikuleringsprotokollen for 1880 står det diverse opplysninger om Vilhelm. Fra 4. kvartal 1884 ble han utmeldt og sendt til Kongsberg "for sin Helbreds Skyld". Han skulle fortsette sin skolegang der. I januar 1885 kom han tilbake. På grunn av sykelighet kunne han ikke ta avgangseksamen i 1886. Derfor måtte han fortsette i 6. klasse. Han ble utmeldt fra 3. kvartal 1889 for å søke skole i Kristiania, da faren ble kommandert til Oskarsborg.

I karakterprotokollene kan vi følge med på hvordan det gikk med Krag på skolen. Etter 1. klasse sommeren 1881 ble Krag rangert som nr. 7 av 25 elever med hensyn til hovedkarakter. Den beste karakteren man kunne få, var 1 og den dårligste var 6. Krag fikk 1-2 i alle fag. Han var spesielt flink i historie.

Etter 2. klasse sommeren 1882 var Krag nr. 10 av 20 elever. Etter 3. klasse sommeren 1883 var Krag nr. 7 av 19. I norsk skriftlig fikk han 1,5. Bare tre andre elever i klassen fikk så god karakter. Krags dårligste fag var tegning. Etter 4. klasse sommeren 1884 var Krag nr. 9 av 24. Bare han og 2 andre klarte 1,5 i norsk stil. Dette var Krags beste fag. Det eneste faget han fikk så dårlig som 3 i, var gymnastikk.

I 5. klasse hadde Krag ca. 2,5 i snitt. Da fikk han også 2,5 i norsk stil.

Til avgangseksamen i 1887 fikk Krag 1,5 i norsk muntlig, latin, historie og religion. Han fikk 2 i norsk stil. Skriving var Krags dårligste fag. Der fikk han 3. Det var også dårligste prestasjon i hele klassen. Heller ikke senere i livet var Krag kjent for å ha noen spesielt pen håndskrift.

På samme skole som Krag gikk for øvrig Gabriel Scott fra 1887 til 1890. De to kjente hverandre godt gjennom hele livet.

Skribenten

Allerede som 13-åring prøvde Vilhelm seg som aviskorrespondent. Høsten 1885 rapporterte han i Lister og Mandals Amtstidende i forbindelse med en stor kunst-, maskin og landbruksutstilling i Kristiansand. I 1889 var Vilhelm korrespondent for Farsunds avis. I 1890 debuterte Krag for øvrig som bokanmelder da han omtalte Knut Hamsuns "Sult" i Fædrelandsvennen 1. september. Hamsun sendte et fint takkebrev til Krag fra Lillesand.

Dikteren

Krag begynte å skrive en diktbok da han var ca. 15 år. Som 16-åring fikk han sitt første dikt på trykk i Fædrelandsvennen. Krag leste mye av Bjørnson og Ibsen og diktet i deres ånd. Krag opplevde Bjørnson som foredragsholder i Kristiansand i 1888. Krag hadde skrevet flere dikt før han flyttet fra Kristiansand til hovedstaden sommeren 1889.

Vilhelm Krag hører til den nye generasjonen fra 1890-årene som innledet et brått og sterkt omslag i norsk litteratur. Noen av Krags dikt, blant dem "Fandango", innvarslet nyromantikken i norsk lyrikk fra ca. 1890. Det nye besto bl.a. av eksotisk frodighet og rare, myke, fremmede ord. Nyromantikken ble bekreftet i "Digte", som Krag utga i 1891. Han var motedikteren. En av hans mest kjente sørlandsromaner er "Baldevins Bryllup" (1900). Diktene som han skrev, var ofte melodiske. Grieg og mange andre komponister likte å sette musikk til. Man kan se en utviklingslinje hos Krag gjennom årene fra romantisk melankoli til folkelivsbilder og sin sørlandske form for humor.

Vilhelms bror, stemningsdikteren og prosalyrikeren Thomas P. Krag (1867-1913), var også sterkt knyttet til sin barndoms Kristiansand. Hans diktning er preget av melankolsk og drømmende mystikk. Begge brødrene var opptatt av gammel tradisjon. De ble opphavsmennene til "Sørlandsskolen" i norsk litteratur og fikk senere følge av Gabriel Scott og andre.

I alt skrev Krag 43 bøker, dikt, prosa og skuespill. Han regnes som den mest tonesatte norske lyrikeren gjennom tidene. Nærmere hundre komponister har skrevet mer enn 300 melodier til diktene hans.

Oppfinneren av Sørlandet

Det var Vilhelm Krag som oppfant begrepet og betegnelsen Sørlandet i 1902 i Morgenbladet 16. mars. Det var kanskje ikke noen tilfeldighet at det var nettopp han. Krag hadde jo vært med på å innlede den nye tendensen i litteraturen, nyromantikken, med de rare ordene.

Museums-forkjemperen

I Christianssands Tidende 29. november 1901 foreslår Krag for første gang opprettelsen av et museum for Setesdalen og Agdesiden. På stiftelsesmøtet i 1903 ble Krag valgt inn i direksjonen. Krag kjøpte gamle bygninger for å gi dem til museet, og museet kjøpte selv inn. Noen av bygningene var fra Setesdalen og kan ses i Adolph Tidemands malerier av setesdalsinteriører.

Historielags-stifteren

Det var først og fremst Vilhelm Krag som presenterte tanker og planer for en historisk forening på Agder. Det gjorde han i to artikler i Kristiansands Dagblad 20. og 27. juni 1903. Stiftelsesmøtet fant sted i Kristiansand 28. mars 1914. Da ble Agder historielag etablert.

Arkiv-talsmannen

I "Christianssands Tidende" 19. januar 1901 og Kristianssands Dagblad 20. juni 1903 har Krag artikler om "Christianssands Stiftsarkiv". Han ville flytte Kristiansands stifts arkiver fra en kjeller i hovedstaden til stiftsstaden Kristiansand. Denne ideen kom han med allerede ca. 1895, ifølge ham selv.

"Jeg tænker mig Muligheden af, at en Christianssander vil sige: "Jamen, hvad i den vide Verden skal vi med et Stiftsarkiv?" –Mærkværdig nok: det er mig nesten ikke muligt at tænke en Bergenser eller en Trønder gjøre et lignende Spørgsmaal, naar det gjaldt at hævde sin Bys Ret og Værdighed som Stiftsstad. Sagen er den, at vi Christianssandere har langt mindre Bystolthed end de to nævnte Stiftsstæders Børn. Og kan end denne Bystolthed undertiden give sig Udslag i noksaa utækkelig Brauten, saa har den paa den anden Side en Fordel, nemlig at den giver en Følelse af Pligt til at hæve sin By baade materielt og kulturelt."

Så nevner han eksempler på mange, store kulturinstitusjoner som finnes i Bergen og Trondheim, og han sier nokså oppgitt: "Hvad har vi i Christianssand? Jeg har ledt længe uden at finde en eneste kulturel Institution, som anstændigvis kunde stilles op imod de andre."

Derfor mente Krag at: "Det kunde saaledes nu være paa Tide at faa Stiftsarkivet herned som en slags Kjerne – for at ogsaa vi i Tidernes Løb – efter fattig Leilighed naturligvis – kan skabe de Institutioner, der vil gjøre Christianssand til Stiftets Hovedstad ikke alene i administrativ, men ogsaa i kulturel Henseende."

Krag tenkte seg altså at arkivinstitusjonen skulle ha en sentral rolle som kulturinstitusjon i Kristiansand og på Sørlandet, i hvert fall den første tida. Han påpekte at de andre landsdelene hadde hver sin hovedstad der det var bispesete og kulturinstitusjoner. Siden Kristiansand også var sete for et stift (bispedømme), mente Krag at byen burde ha slike kulturinstitusjoner som museum og stiftsarkiv for å markere seg bedre på landsbasis.

Krag forteller at han for flere år siden foreslo at man skulle agitere for opprettelsen av et stiftsarkiv i Kristiansand. Slike eksisterte allerede i Bergen og Trondhjem. Dessuten skulle Kristiansand stifts arkiver snart utskilles av Riksarkivet og danne en egen avdeling under dette. Ifølge Krag var både Kirkedepartementet og Riksarkivet positive og arbeidet med saken. Men det skulle ennå gå mange år før Agder fikk sin arkivinstitusjon. Statsarkivet i Kristiansand ble åpnet i 1935. Krag fikk ikke oppleve det. Han døde i 1933.

--

Vilhelm Krags brev

Brev fra Vilhelm Krag 1925. (Statsarkivet i Kristiansand)

I april 1903 flyttet Krag med familie til Østre Strandgate 17 i Kristiansand, men bodde der bare et års tid. Han var for øvrig gift noen år med Baby, en datter av forfatteren Alexander Kielland. En av Krags venner var fullmektig ved Torridal sorenskriverkontor. Sammen dro de i distriktet om sommeren og holdt odelstakster. Krag førte protokollen.

Vilhelm Krag hadde mange posisjoner og verv innen norsk kulturliv. Bl.a. var han instruktør ved Nationaltheateret fra 1907 og i praksis også sjef, og forlagskonsulent hos Aschehoug i 22 år.

Statsarkivet har mange brev som Krag har skrevet til forskjellige personer. Her ser vi utsnitt av et brev fra 1925. Der nevner han planlegging av "Min barndoms have", og han forteller om den betydningen som opprettelsen av begrepet Sørlandet fikk.