Rikspolitikeren Søren Pedersen Jaabæk var født i Holum, Vest-Agder, i grunnlovsåret 1814. I 1840-årene bodde han på Jåbekk i Halse, men etter at faren døde i 1849, overtok han farsbruket på Holmesland i Holum, hvor han egentlig kom fra.

Han var omgangsskolelærer i Holum og deretter lærer og kirkesanger i Halse og Harkmark til 1845. Han ble nær venn av Aasmund Olavsson Vinje da Vinje var lærer i Mandal 1844-1848. Jaabæk var ordfører i Halse og Harkmark og i Holum i flere perioder mellom 1840 og 1890.

Han ble valgt til stortingsmann for Lister og Mandals amt i 1845 og møtte på hvert storting helt til 1890. I 1865 stiftet han det første bondevennselskap, for øvrig i Mandal, som utviklet seg til en landsomfattende bevegelse. Etter hvert inngikk han et nært samarbeid med Johan Sverdrup, og grunnen ble lagt for dannelsen av Venstre.

Jaabæk var engasjert på mange felt, og han var ikke minst opptatt av nye innslag i landbruket. F.eks. satte han i gang et klekkeri for lakseyngel.

Brev fra Søren Jaabæk 1833

Brev fra Søren Jaabæk 1833. (Statsarkivet i Kristiansand, Privatarkiv D/0500, eske 12.)

På 1870-tallet kom Jaabæk i strid med prestene pga. sin rasjonalistiske holdning til kristendommen og sitt syn på prestegjerningen som et alminnelig arbeid. Sogneprestene i Lyngdal og Mandal nektet å innføre ham som fadder i kirkebøkene ved barnedåp i 1872. Det ble stor strid i landets presse. Bl.a. skrev Arne Garborg om "Jaabæk og Præsterne" (Tvedestrand 1874).

Gjennom kirkebøker, folketellinger og andre håndskrevne dokumenter i statsarkivet kan vi følge Søren Jaabæk og familien gjennom livet.

Statsarkivet har også et privatarkiv på 5,7 hyllemeter som består av brev til og fra Søren Jaabæk. Mange av brevene er fra kjente personer innen politikk og kultur, bl.a. Sverdrup, Bjørnson og Vinje. Noen av brevene er til kjente personer, f.eks. Jaabæks dikt til Bjørnson. Mange av brevene i arkivet har Jaabæk selv skrevet til familien mens han var i Oslo som stortingsmann. Brevene gir interessante glimt fra Stortinget og fra livet i Oslo, og de inneholder også private opplysninger til hjemmet.

Dette brevet er skrevet 29. april 1883, bare 6 dager etter at Odelstinget hadde stevnet Selmer-regjeringen for riksrett, og det var bare noen dager til riksretten skulle bli konstituert. Jaabæk skriver at ”…saa blir der igjen Moro”, og at det hadde vært en forferdelig debatt i Odelstinget. (Dep.nr. 500, eske 12.)