Innledning

Ole Pedersen Høiland kom fra Agder og levde fra 1797 til 1848. Han er kjent for å ha ranet Norges Bank i januar 1835 og begått ei lang rekke andre tyverier rundt om i Sør-Norge. Han satt i fengsel i mange år, men rømte flere ganger. Til slutt tok han sitt eget liv ved å henge seg i fengselscella på Akershus festning.

Det er mange myter og uklarheter om Ole Høiland her på Agder, og ingen har ennå granska alle gamle dokumenter til bunns. Vi skal nå på arkivjakt og gi noen smakebiter på hva som finnes av faktiske opplysninger om stortyven i statsarkivets dokumenter. Dokumentene ligger spredt i arkivene etter forskjellige instanser, blant annet fogd, byfogd, sorenskriver, byrett, tukthus og amtmann.

Vi skal spesielt se på årene 1816-1824. I 1816 kom den første saken mot ham, og i 1824 ble han ført fra Agder til Akershus festning.

Familiebakgrunn

Kirkeboka for Bjelland prestegjeld viser at Ole ble døpt 24.2.1797 i Grindheim kirke. Faren kalles Peder Høyland. I andre kilder får vi vite at han het Peder Olsen Høyland og at Oles mor het Gjertrud Gullovsdatter. Vi vet ikke om Ole var født i 1796 eller 1797. Ole kom altså fra Høyland i Grindheim sogn i Bjelland prestegjeld.

I denne artikkelen kaller vi ham for Ole Høiland siden de fleste i dag skriver navnet hans slik. Men i de fleste dokumentene på den tida skrives etternavnet hans med y.

Ved folketellinga 1801 bodde familien på Høyland. Peder var bonde. Ole var 4 år og søstera Gunvor 2 år. Kirkeboka viser at hun ble døpt i juli 1799. Like etter tellinga fikk Ole ei søster til; Åsa ble døpt i Grindheim i november 1801.

Fra Høyland til Kristiansand

Av en seinere rettssak får vi vite at Peder flytta til Kristiansand rundt 1802. Han må ha hatt familien med seg. Kirkeboka for domkirka i byen viser at Gjertrud og Peder fikk sønnen "Guluf Andreas" i mai 1804. Peder hadde da arbeid som "kjører".

I 1811 valgte Peder å selge odelsbruket sitt i Høyland. Det må bety at familien da hadde bestemt seg for å bli i Kristiansand.

I straffesaken 1816, som vi straks kommer til, kom det fram opplysninger om familiens tilholdssted. For et år siden var Ole i tjeneste hos prest Lassen i Tveit i 3 år. Det må altså ha vært omtrent i årene 1812-1815. Før det hadde Ole vært gjeter på "Ugland" og "Egeland". Forrige vinter, altså 1815/1816 oppholdt han seg her i byen hos foreldrene. Nå i sommer (1816) hadde han hatt gårdsarbeid på "Knarrevig".

I 1816 oppholdt Oles foreldre seg i et hus i Kristiansand kjøpt av byens fattigkasse. Huset lå rett ved det såkalte arbeidshuset. Rettssaken viser også at familien Høiland hadde vært under fattigvesenets forsorg siden påske.

Fattighuset

Fattighuset hadde matrikkelnr. 399. Fattigvesenets arbeidshus lå rett ved og hadde matrikkelnr. 400. Branntakstprotokollen for 1817 viser at fattighuset besto av et stort toetasjes våningshus av tømmer med 6 værelser, og i tillegg et uthus med værelse, bakerovn og fjøs. Fattigvesenet kjøpte dette huset av skipper Ole T. Dahl i 1816. Derfor ble fattighuset også kalt det Dahlske hus. Hit flytta altså familien Høiland ved påsketider 1816. Huset ble revet i 1870-årene. Bygningen sto på en del av den tomta som i dag utgjør Tordenskjolds gate 65, og hvor Fylkeshuset ligger i dag med mange offentlige kontorer.

Av en eller annen grunn må det ha gått dårlig med familien Høiland i årene etter 1811, da Peder solgte gården i Grindheim.

Straffesaken 1816

I 1816 ble retten satt i rådhuset i Kristiansand 28. og 31. august og 2. november. Ole Høiland var mistenkt for tyveri og ble avhørt. Det var blitt funnet tyvegods i vedskuret utenfor fattighuset 27. august.

Blant det som var stjålet, var sølvskjeer, mynter, gullring, lommeur og kjede av sølv, skospenner av sølv, sølvknapper, kniver, krutthorn og klær. Ole forklarte at han hadde stjålet fra bønder som var i byen, og fra forskjellige gårder, bl.a. Tveit prestegård og Torsvik. Oles foreldre forklarte at de ikke hadde kjennskap til at sønnen hadde stjålet noe. Etter hvert avhør måtte Ole tilbake i arresten i varetekt.

Det var første gang Ole var tiltalt for noen forbrytelse. Det var ikke kjent at han hadde vist andre laster tidligere.

Arresten

Politiet satte Ole Høiland i arresten 27.8.1816. Fra denne dagen, i en alder av 19 år, skulle han egentlig ha sittet inne resten av livet som vi skal se, men i praksis var han på rømmen utallige ganger.

Byens arresthus på den tida sto ved torget. Arresthuset ble bygd etter brannen 1734 og revet ned i 1860-årene. På den tomta kom deretter brannvakta. I dag er det Byhallen offentlige informasjonssenter som holder til på samme sted. Adressen er Rådhusgt. 18.

Nicolai Wergeland omtaler arresthuset i "Christiansands Beskrivelse" i ca. 1811. Han beskriver det som en anselig toetasjes tømmerbygning på en høy mur. Han syntes arresthuset så mer ut som et våningshus. Til arrestantene var det 2 rom nede og tre rom oppe med jernstenger i vinduene. Ellers var det tre kjellere, et rom oppe til gjeldsarrestanter, og til vaktmesteren var det to rom nede, kjøkken, kjeller og hage.

Dom

Dommen ble felt ved Mandal sorenskriverembete 15.11.1816. Det hjalp lite når forsvareren sa at Ole Høiland "… efter al Sandsynlighed … vil blive et nyttigt Lem af Staten". Ole ble dømt til å arbeide i Kristiansand tukthus i to år. Straffen for første gangs tyveri på den tida var tukthusarbeid i 2 måneder til 2 år. Ole fikk strengeste straff fordi han hadde begått 13 tyverier av gjenstander til en verdi av 88 spesidaler. Ole vedtok dommen.

I tukthuset november-desember 1816

Det tukthuset som Ole Høiland satt i, ble bygd i årene 1803-1804. Det var en av de største bygningene i byen, og den hadde tre etasjer. Bygningen finnes ikke i dag. Nå er det Kvadraturen videregående skole som holder til på tomta, Tollbodgata 75. På dette bildet fra 1954 ser vi bygningen. Den lå parallelt med elva/Elvegata.

Tukthusets fangeprotokoll for 1816 viser at Ole Høiland ble innsatt 20. november. Han skulle utføre forefallende arbeid i tukthuset. Men så står han som "undvigt", dvs. rømt, 18. desember.

På frifot vinteren 1816/1817

Ole Høiland ble snart pågrepet og tatt inn til avhør hos sorenskriveren i Mandal lille julaften 1816. Først får vi vite hvordan han hadde klart å rømme fra tukthuset. Kl. 18 hadde vaktmannen i tukthuset sluppet ham ut i gården i et nødvendig ærend på "locumet" (utedoen). Mens vaktmannen sto utenfor arresten og ventet, klatret Ole over hagegjerdet, fortsatte postveien vestover og kom etter hvert til slekt og bekjente i Konsmo og Grindheim. På fluktrutene sine begikk Ole flere tyverier, bl.a. på Suvatne i Holum. Etter få dager ble han pågrepet på gården Spilling i Vigmostad og ført til arresthuset i Mandal, der han tilbrakte jula.

Så snart julehelga var over, natt til 27. desember, rømte han ved å låse opp fotjernet med en nøkkel han fant i arresten, og så brukte han bolten til å brekke opp to dører. På fluktruta kom han bl.a. til Øydneskleiv i Konsmo og Magnusdalen i Greipstad. Han ble tatt på gården Mosby i Oddernes. Derfra skulle han føres til Kristiansand 4. januar 1817, men han rømte igjen og var på frifot i 7-8 dager. Så ble han tatt på gården Heldal i Vestre Moland og deretter ført til arresten i Kristiansand 13. januar og avhørt i byens rådhus 15. januar.

Straffesak og dom februar 1817

Sorenskriveren i Mandal avhørte Ole på Lunde i Søgne 7. og 8. februar 1817. Nå måtte han forklare seg om tyveriene som han hadde begått flere steder i sorenskriveriet før og etter jul.

Det endte med ny dom, felt av sorenskriveren i Mandal 14.2.1817. Ole ble dømt til å sone 4 år ved å bli sendt til nærmeste festning og arbeide der etter at straffen i tukthuset i Kristiansand var sont ferdig.

Nå satt Ole i tukthuset i Kristiansand et drøyt år – fra 19.2.1817 til 21. eller 22.6.1818. Her er innførselen i fangeprotokollen.

På frifot 1818 og drapet på Kjos

Sommeren og høsten 1818 var Høiland på frifot. Den ene politibetjenten i Kristiansand på den tida het Ole Pedersen, altså det samme som stortyven. Betjenten måtte hjelpe til i mange situasjoner som politiet hadde med Ole Høiland.

Sorenskriveren i Mandal holdt ekstrarett på tingstedet Lahelle i Oddernes 14. og 19. november 1818. I rettsreferatene kan vi lese om noe som skjedde på gården Kjos utenfor Kristiansand. Thore Thoresen Fosdahl var tiltalt for drap på politibetjent Ole Pedersen. Søndag kveld 4. oktober gikk betjenten og en vekter til Kjos gård på jakt etter Ole Høiland. De to var bevæpet. De prøvde å få kontakt med gartner Jacob Eglund, som sto bak vinduet i huset sitt. Betjenten sa navnet sitt og spurte etter veien til Holskog. Gartneren ble mistenksom. Han trodde det var Ole Høiland, og han ba derfor tre menn gå ut sammen med seg for å undersøke hvem de to var.

Da de fire gikk ut i mørket og spurte hvem som var der, fikk de til svar: "tvende smaae Drenge fra Christiansand". De fire truet nå med å skyte hvis ikke de to sto stille. Betjent Ole Pedersen løp da etter de fire og hogde to ganger med sabelen sin, men uten å skade noen. Fosdahl, som var en av de fire, skjøt nå mot betjenten samtidig som betjenten hogde mot ham igjen med sabelen. Politibetjenten falt død om.

Siden Fosdahl hadde ropt advarsler, og siden han hadde blitt angrepet av politibetjenten, ble Fosdahl frifunnet for drap. Kirkeboka for Kristiansand viser at Ole Pedersen, gift politibetjent, 38 år, døde 5.10.1818. Han ble "skudt ihiel".

Rømninger 1822

Høiland var på flukt vinteren 1818/1819. Han ble pågrepet ved Egersund 12.4.1819. Derfra rømte han tre ganger under sakens behandling.

Vi går nå fram til 1822. Da dukker Høiland opp igjen i Kristiansand etter å ha rømt fra arresthuset i Stavanger om våren. Han ble tatt og satt i arresten i Kristiansand 9.7.1822. Dagen etter ble han avhørt i rådhuset i Kristiansand. Høiland fortalte om sine fluktruter til bl.a. Risør, Larvik og Kristiania.

Den 4. august skriver byfogden at Høiland nettopp hadde påvist et sted der han hadde gjømt sølvtøy som var stjålet i Hannevik og Torsvik utenfor Kristiansand. Han vil også påvise de stedene ved Egersund der han også hadde gjømt sølvtøy o.a., og han ønsket å avgi ny forklaring i Stavanger.

Men så rømte Høiland 18. eller 19. august og var på frifot store deler av høsten. Det ble tatt opp avhør bl.a. i Kragerø 10. desember.

Høiland ble deretter tatt i Arendal lille julaften og avhørt. Han hadde da små redskaper på seg (sag, bor, låsdirk), nøkler, et gullkjede som var over 2 alen langt, mynter og flere andre ting. Han ble mistenkt for å stå bak et innbrudd og tyveri hos en kjøpmann i Arendal natt til 17. desember. Nyttårshelga 1822/1823 ble Høiland ført fra Arendal til Kristiansand.

Signalement

I mange av kildene finner vi signalement av Høiland, f.eks. i brev som byfogden i Kristiansand sendte de gangene stortyven rømte fra byen. Signalementet i de forskjellige kildene varierer litt.

Den oppgitte høyden til stortyven varierer mellom 67 og 70 tommer. Som regel står det 67 eller 68 tommer. Derfor var han trolig 176-179 cm. høy, som er mange cm. over gjennomsnittet den gang. Av og til står det at han var "velvoksen" eller "temmelig høi".

Øyenfargen oppgis alltid til blå. Hårfargen beskrives som brun, av og til lysebrun eller lys. Flere steder står det at han hadde et rundt, blekladent ansikt, men hadde et godt utseende.

Flere steder står det at han hadde arr på den høyre foten etter åpne sår. Noen ganger hadde han klart å få av fotbøylene før han rømte, men ikke alltid.

Klær og fottøy varierer selvsagt. En gang var han ikledd en kort, blå trøye med smale knapper, blå bukser, vest, halstørkle, støvler, sort hatt og kappe med krage. En annen gang står det kort, blå trøye med hvite, blanke kjegleformede knapper, mørk ullvest med hvite striper på tvers, blå langbukser, rød- og grønnstripet ullhalsklut, korte multums underbukser (ull- eller bomulsstoff), lerretsskjorte, hvite, gamle ullhoser og sko, alminnelig, rund hatt og blomstret bomullstørkle. Flere ganger står det at han hadde blå bukser.

Straffesaken 1823

Ved inngangen til 1823 satt Ole Høiland atter en gang bak lås og slå i Kristiansand etter flere rømninger, innbrudd, tyverier og bruk av falskt navn og falske pass de siste årene. Nå gjaldt det å ty til sterkere lut for å få has på stortyven, men først måtte han avhøres grundig.

Saken startet 9. januar med avhør i byens arresthus. Den skulle egentlig ha startet 19. august året før, men siden Høiland var forduftet den dagen, var saken blitt utsatt til nå. Høiland måtte forklare seg om mye av det som han var mistenkt for å ha begått forskjellige steder året før. Avhørene fortsatte i rådhuset 12. februar. Deretter måtte vitneuttalelser innhentes fra Arendal før avhøret fortsatte i Kristiansand rådhus 26. og 30. april og 7. og 14. mai.

Så klarte Høiland å rømme igjen. Den 19. mai stakk han av fra byens arrest. Byfogden skriver at Høiland rømte ved å fire seg ned fra en åpning i gavlen på loftet ved hjelp av et sengelaken som var i strimler. Byfogden karakteriserte måten som "halsbrækkende". Det må ha vært ganske mange meter ned til bakken, men Høiland kan neppe ha blitt skadet.

Under avhøret i rådhuset 20. mai måtte arrestforvareren og andre forklare seg. Retten gikk nøye gjennom hvordan Høiland hadde vært festet med fotbøyler naglet fast i veggen, og hvordan det kunne være mulig å komme seg løs.

Seinere i livet, under oppholdet på Akershus festning, skrev Høiland ei vise om livet sitt. Her en en av strofene:

Saasnart jeg nu var kommen I Lænkerne igjen,
Jeg lagde Planer sammen at overfile dem.
Det mig er bleven Vane ved kraftig sikker Haand,
mig Friheds Vei at bane og løse Lænkens Baand.

Vanen med å file over lenkene, har han sikkert utviklet tidlig i sin karriere.

Dom

I Kristiansand byrett ble det felt dom 21.5.1823. Ole Høiland ble dømt til å "kagstryges og arbeide i nærmeste Fæstning sin Livstid". På den tida var arbeidsstraff og pisking to brukte straffemetoder for grove forbrytelser. Pisking ble gjerne kalt kakstrykning. Det foregikk ved at den dømte ble bundet til en pæl – "kaken" – og pisket av bøddelen (skarpretteren – også kalt "mestermannen"). Dommen ble anket og stadfestet i Kristiansand stiftsoverrett 20. august og i Høyesterett 16. desember 1823.

Saken mot foreldrene sommeren 1823

I forbindelse med saken mot Ole Høiland undersøkte man også leiligheten til foreldrene hans. Der fant man et trau med kaffebønner skjult under en benk, og brunt sukker, ei sølvskje, penger og annet. Alt dette kunne Gjertrud og Peder neppe ha hatt råd til å kjøpe selv. Dermed ble de arrestert i Kristiansand 16. juni, mistenkt for heleri. Avhørene skjedde i rådhuset 17. og 25. juni.

Peder forklarte at han var 60 år, født i Grindheim og hadde oppholdt seg her på stedet i 21 år. Han var ikke tidligere straffet. Han visste at kona av og til hadde hatt litt kaffe, men ikke at hun hadde så mye. Pengene som ble funnet, hadde han tjent på jord- og tømmerarbeid. Sølvskjeen og det andre hadde han hatt i mange år.

Gjertrud sa at hun var 50 år, født på gården Konsmo i Konsmo og tidligere ustraffet. Hun hadde først nektet for å ha oppbevart kaffe. Nå innrømte hun at hun hadde funnet kaffen og sukkeret i skogen i nærheten av byen da hun skulle hogge einer. Hun hadde gjømt det i leiligheten, men torde ikke si noe til mannen. Ingen av dem hadde snakket med sønnen.

Sønnen holdt for øvrig til i marka utenfor byen og hadde nettopp prøvd å gjøre innbrudd i tukthuset. Ellers var det mistanke om at kaffen og sukkeret kom fra et tyveri på Gimle gård.

Dommen ble felt 28. juni. Gjertrud fikk 4 dagers fengsel på vann og brød. Peder ble frikjent. Gjertrud sonte fra 3. juli. Dermed kom hun i hus med en annen berømt stortyv. Gjest Bårdsen satt nemlig i arresten i Kristiansand fra mai til august 1823.

Fra flukt til militær bevoktning høsten 1823

I flere kilder, bl.a. brev fra byfogden i Kristiansand 28.6.1823, sies det at Høiland skal ha vært sett i nærheten av Froland verk. Der brukte han visstnok en smed til å lage redskaper til seg for å gjøre innbrudd.

I november ble Høiland tatt og avhørt i Jæren og Dalane. Deretter ble han sendt fra Stavanger til Kristiansand. Nå tok ikke politiet noen sjanser, men koblet inn militære krefter. Stortyven ble satt inn i den militære hovedvakten 28. november.

I kommandantskapets hovedvakt ble Høiland avhørt 1. desember og 14. januar. Her måtte han forklare seg om et tyveri hos lensmann Evensen på gården Brekke i Bamble, og han fortalte om et besøk på et vertshus i Porsgrunn og om vandring mellom Porsgrunn og Brevik.

Kakstrykning

Ved kgl. res. 24.2.1824 kom det befaling om at Ole Høiland skulle kakstrykes.

Høiland ymtet nå frampå om at han kunne vise det stedet der han hadde gravd ned sølvtøy som han stjal fra Bernt Holm på Gimle gård i juni året før. Det framgår av et brev som byfogden skrev 1.3.1824. Under streng bevoktning ble stortyven ført til Kongsgård og gravde opp sølv- og gullmynter, sølvkaffekanne, en mengde sølvskjeer og annet. Godset ble brakt til eieren, Bernt Holm. Kanskje det var for å slippe pisking at Høiland gravde fram tyvegodset. I hvert fall hjalp det ikke.

Tida var nå inne til at kakstrykningen kunne utføres i Kristiansand. Først skrev byfogden til generalløytnant Arenfeldt 18. mars at det trengtes militær assistanse. Samme dag skrev byfogden til skarpretteren og ba ham om å møte på det vanlige stedet ovenfor byen i nærheten av rådmann Høyers jordstykke førstkommende lørdag 20. mars presis kl. 9.00. Samme dag underrettet byfogden også politikammeret om at Høiland skulle føres fra den militære vakten lørdag et kvarter før 9.00 til eksekusjonsplassen. Piskingen ble utført som planlagt.

Til Akershus festning

Samme dag, 20. mars, skrev byfogden til lensmannen i Bamble at "den bekiendte, fameuse Ole P. Høyland" nå skulle føres til Akershus festning. På veien skulle han avhøres i Bamble. Lensmannens frastjålne eiendeler skulle følge med i egen pakke. Byfogden gjorde oppmerksom på at Høiland var en farlig person som måtte bevoktes på det strengeste. Underoffiseren som skulle følge stortyven, kunne fortelle om Høilands "udmærkede Færdighed i at løse sig af sine Jern".

Samme dag skrev byfogden til Akershus kommandantskap at kakstrykningen var utført og at Høiland nå skulle sendes til Akershus festning. Klikk på bildet for å lese begynnelsen av brevet. Høiland hadde en stor mengde tilhengere og helere som brukte å skaffe ham instrumenter og redskaper til å bryte seg ut av enhver arrest. Derfor var det nødvendig å be om militær assistanse til å holde ham i forvaring. Byfogden skriver at i forrige uke klarte Høiland nesten å rømme fra den militære hovedvakten i Kristiansand da verken hånd- eller fotjern kunne holde ham. Da han sist gang ble brakt hit fra Stavanger, "… fandt man endog paa hans hemmeligste Lem bundet fast en Kniv der indeholdt forskiellige Instrumenter, saasom Saug, Boer etc".

Ole Høiland rømte fra Akershus festning flere ganger og kom tilbake til Agder. Etter at han hadde rømt i september 1839, skrev Henrik Wergeland et dikt om ham. Høiland hadde startet sin løpebane i Kristiansand i 1816 da Henrik Wergeland bodde der som 8-åring. Litt av diktet lyder slik:

Ola Høiland er ei hjemme.
Han er gaaet i grønnen Skov.
Han er gaaet foruden Lov.

Naar den stille Midnat dalte
Til det gryede lidt ad Dag;
Brugte Ole flink sin Saug.
Den var liden, tynd og skralte
Ved hvertandet af hans Drag.

Under sine fluktruter i den perioden ble Høiland tatt og avhørt bl.a. i Søgne av sorenskriveren i Mandal 1.2.1841. Han kom tilbake til Akershus festning høsten 1842.

Roger Tronstad
Publisert her i 2003.

Tillegg:

I Statsarkivet i Kristiansand, Mandal sorenskriveri, saksdokumenter sivile saker 1816, ligger noen få av dokumentene i saken fra det året. Noen av disse dokumentene er skrevet av og ligger i avskriftarkivet under Grindheim, Ole Høiland.

Tegning og omtale av Ole Høiland finnes i en dansk publikasjon  fra ca. 1843 (Det Kongelige Bibliotek, København). Se til høyre.