Kristian Jensen Lofthus er mest kjent som bondeopprøreren som reiste rundt på Agder og i Telemark på 1770- og 1780-tallet for å agitere mot øvrighetspersoner og borgerskap.

Driftig

Klokkerbok B2 (1747-1812) for Risør (fol. 11) viser at "Christian" ble døpt 15. mai 1750. Barnet var "uægte", dvs. at foreldrene ikke var gift. Gutten vokste opp hos morfaren sin på Lofthus i Vestre Moland. Kristian overtok gården på Lofthus etter onkelen sin, som var barnløs. Kristian Lofthus var en driftig kar. Han drev sagbruk, eide skipsparter og seilte som skipper på Danmark og England. Som gårdbruker var han blant de fremste og mottok premie i 1779 og 1781 for fremragende arbeid med jorda.

(Da Kristian Lofthus ble født, var mora 32 år og faren 18 år. Et av Kristian Lofthus sine barnebarn, Else Sofie Jensdatter, var 28 år da hun fikk et "uægte" barn med den 18 år gamle Henrik Ibsen  i 1846. Under årene i Grimstad startet Ibsen arbeidet med det skjønnlitterære prosaverket om bondeopprøreren Kristian Lofthus - "Fangen paa Agershuus".)

Steil

Som menneske var nok Lofthus nokså steil og stridig av natur og kom lett i konflikt med andre. Han var ikke redd for å kjempe mot embetsmenn som han mente hadde tiltvunget seg urettmessige ytelser fra bøndene, og mot borgere som også utsugde bøndene på forskjellig vis. I Statsarkivet i Kristiansand finner man dokumentene i mange rettssaker som Lofthus var involvert i mot borgere og embetsmenn på 1770- og 1780-tallet.

Brev fra Kristian Lofthus 1786

Utsnitt av brev 16. oktober 1786 fra Kristian Lofthus til Stiftamtmannen i Kristiansand. (Statsarkivet i Kristiansand, Stiftamtmannen i Kristiansand, 1754.)

Sommeren 1786 var Lofthus to ganger i København og la fram for kronprins Fredrik klagebrev over fogdene i Nedenes og borgerne i Arendal. I et brev 16. oktober 1786 til stiftamtmannen ber Lofthus om reisepass til København for en gruppe bønder. Brevet ligger sammen med mange andre dokumenter om Lofthus.

Etter hvert reiste han mye rundt på Agder og i Telemark og prøvde å engasjere allmuen. Bondeopprør var noe som myndighetene så på med stor bekymring, og det ble utstedt arrestordre på agitatoren.

Det ble også nedsatt en kommisjon som skulle undersøke klagemålene. På noen punkter fikk bøndene medhold, men Lofthus ble stemplet som en opprører som burde stoppes.

Arrest og dom

Brev fra Kristian Lofthus 1789

Brev fra Kristian Lofthus 9. november 1789 til Åsmund Johannessen Tøra. (Statsarkivet i Kristiansand, D/0103).

I mars 1787 ble Lofthus arrestert i Lillesand og så sendt til Akershus festning. På Akershus festning skrev Lofthus et brev til Åsmund Johannesen Tøra i Fjære 9. november 1789 . Der omtaler Lofthus både det som han hadde arbeidet for og saken mot ham, og han ba om å få høre fra kona si.

Ved kommisjonsdom i 1792 ble Lofthus dømt til festningsarbeid på livstid. Han døde på Akershus 13. juni 1797. I 1799 ble dommen stadfestet av Høyesterett selv om saken mot Lofthus hadde bortfalt etter hans død. Dommen gjaldt også dødsboet.

Tolv menn fra Kristiansand stift ble også dømt til festningsarbeid samme sted i Lofthus-saken, den ene til tre år, den andre til 2 år og resten til ett år. De ble satt inn på Akershus festning i mars 1800.

Reskript 1800 om Lofthus

Reskript 25. april 1800 til Stiftamtmannen i Kristiansand om fangene i Lofthus-saken, side 2. (Statsarkivet i Kristiansand, Stiftamtmannen i Kristiansand, 543.)

Kongebrev om Lofthus

Reskript 25. april 1800 til Stiftamtmannen i Kristiansand om fangene i Lofthus-saken, side 1. (Statsarkivet i Kristiansand, Stiftamtmannen i Kristiansand, 543.)

Ved reskript 25. april 1800 vedtok kongen at de ti sistnevnte skulle løslates og at de to andre skulle få nedsatt straff til henholdsvis ett år og et halvt år. Brevet, som har kong Christian 7.s signatur, ble sendt til Stiftamtmannen i Kristiansand, som den gang også var amtmann over Nedenes.

Statsarkivet i Kristiansand oppbevarer også en protokoll på over 2000 sider som inneholder en del av kommisjonsundersøkelsene.

Arkivet etter Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt oppbevares i Statsarkivet i Oslo. Der er det formodentlig fangeprotokoller som kan bekrefte når mennene ble satt inn og slapp ut og kanskje hva slags arbeid de utførte under oppholdet, oppførsel, signalement eller annet.

Domsakten (saksdokumentene) ligger i Rigsarkivet i København i arkivet etter Højesteret.

Det er skrevet mange artikler og bøker om Lofthus og bevegelsen hans. Det meste ser ut til å være basert på kilder som ligger i riksarkivene i Oslo og København, bl.a. kommisjonsrapporter og dokumentene i høyesterettsdommen. Se f.eks. Gustav Sætras omfattende artikkel om rettsforfølgelsen mot lederne av Lofthus-reisinga 1789-1800 i Agder Historielags årsskrift nr. 72 (1996).

Til Statsarkivet i Kristiansand kan interesserte komme og oppspore og studere alle aktuelle dokumenter i arkiver etter bl.a. amtmenn, fogder, sorenskrivere, byrett og lagting og på den måten få innblikk i forskjellige sider ved Kristian Lofthus og den mest kjente bondereisningen i Norge under eneveldet.