Henrik Wergeland bodde de 9 første årene av sitt liv i Kristiansand – fra 1808 til 1817. Det skulle bli en fjerdedel av livet hans. I den perioden fikk han mange impulser som ble viktige for resten av livet, noe som har vært lite omtalt i det meste av litteraturen om ham.

Her ser vi Nicolai Wergelands tegning av sønnen Henrik ca. 1825.

For å finne ut i hvilken grad Henriks oppvekst i Kristiansand kan ha gitt ham et grunnlag som skulle prege resten av livet hans, er det ikke minst viktig å se hva foreldrene var interessert i.

Statsarkivet i Kristiansand oppbevarer mange håndskrevne kilder om barndomshjemmet og familien. Noen av kildene har ikke vært brukt tidligere. Det skal gis noen smakebiter her, sammen med opplysninger som er kjent fra før. Ved å kombinere opplysninger i statsarkivet med informasjon som finnes andre steder, lar det seg gjøre å få et visst bilde av Henrik Wergelands barndom i Kristiansand.

Foreldrene

Henriks far var som kjent Nicolai Wergeland. Slektsnavnet kom fra gården Verkland i Ytre Sogn. Nicolai var teolog og begynte som adjunkt ved Kristiansands lærde skole, dvs. katedralskolen, våren 1806. Statsarkivet oppbevarer arkivet etter skolen, og der finnes det noen opplysninger om Nicolai fra den tida.

Henriks mor var Alette Dorothea Thaulow. Hun var datter av by- og rådstueskriver i Kristiansand Henrik Arnold Thaulow og Jacobine f. Chrystie.

I diverse litteratur (f.eks. Norsk biografisk leksikon) står det at Alette og Nicolai ble gift 19.8.1807. Vielsen er ikke innført i kirkeboka for Kristiansand domkirke, så det spørs om presten kan ha glemt det eller om de var gift et annet sted.

Tomta

Alette og Nicolai bosatte seg i det som i dag er Dronningens gate 21. På den tida var det ikke gatenummer ennå, så eiendommen hadde matrikkelnr. 450.

Familien Wergelands tomt i Kristiansand

Karttegning av familien Wergelands tomt i Kristiansand. (Statsarkivet i Kristiansand, SK/0437b.)

Her ser vi et utsnitt av en karttegning av matrikkelnr. 450. De røde feltene er bygninger. Kartet oppbevares i statsarkivet. Det skriver seg fra 1793, men har blitt påført nye tomtegrenser bl.a. i 1811. Det viser helt nøyaktig hvordan eiendommen så ut mens familien Wergeland bodde der fram til 1817. Karttegningen har visstnok ikke vært brukt av noen hittil i forbindelse med studier av Wergeland-familien.

Eiendommen ble oppmålt i 1793. Magistratens oppmålingsprotokoller finnes i statsarkivet. Linje c-g langs Dronningens gate var 48 ½ fot (15,2 m), g-h 101 ¾ fot (31,9 m), h-d 45 ½ fot (14,3 m), mens d-c var 99 ¾ fot (31,3 m). Midt på sistnevnte linje lå det en brønn som beboerne på matrikkelnr. 450 delte med 449. Se den lille blå firkanten.

Størrelsesmessig var det ei ganske vanlig bytomt i Kristiansand på den tida. Tomta ligger på nordsida av Dronningens gate i det kvartalet som har Markens gate i vest og Kirkegata i øst. Tomta ligger et par hundre meter sørøst for domkirka. I "Henrik Wergeland. En biografi" (Oslo, 1994) sier Yngvar Ustvedt feilaktig (s. 15 og 24) at familien bodde nord for domkirka.

Bygningene

Også bygningsmessig bodde familien i en ganske vanlig byeiendom. Våningshuset var forholdsvis romslig. Med noen års mellomrom ble det holdt branntakst i byen. Da beskrev man bygningene med tanke på brannforsikring. Statsarkivet oppbevarer branntakstprotokollene. På matrikkelnr. 450 var det branntakst 22.9.1807. Bygningene beskrives slik:

-Våningshuset: tømmerbygning med bord- og steintak, 2 etasjer, 17 ¾ alen (11,1 m) lang, 13 ½ alen (8,5 m) dyp, 7 værelser, 15 fag vinduer, 4 kakkelovner, kjøkken med skorstein og spiskammer, en murt kjeller under huset, og opp til vestre ende et bindingsverks vedskjul.

Henrik Wergelands fødested

Henrik Wergelands fødested og barndomshjem i Dronningens gate i Kristiansand. Foto tatt 17. mai 1881. (Statsarkivet i Kristiansand.)

-En tømmerbygning i vestre side av gården, bord- og steintak, 9 ¼ alen (5,8 m) lang, 4 ½ alen (2,8 m) dyp, til heste- og kustall.

-Bryggerhus: en tverrbygning av mur og bindingsverk i nordre side av gården, med bord og steintak, 8 ¾ alen (5,5 m) lang, 5 ½ alen (3,4 m) dyp, skorstein, bakerovn, innmurt jerngryte, 1 fag vinduer og i vestre ende en rullebod.

Her ser vi våningshuset slik det sto inntil brannen i 1892. Fasaden vendte ut mot Dronningens gate.

Det var ny branntakst 7.2.1811. Da var våningshuset inn- og utvendig forbedret, men ellers var det ikke foretatt noen større forandringer.

Branntaksten i 1817 gir samme beskrivelse av bygningene som i 1807. Det ble altså ikke foretatt noen større bygningsmessige forandringer mens familien bodde der, annet enn nødvendig vedlikehold. Våningshuset var visstnok bygd like etter bybrannen i 1734. (Yngvar Ustvedt, s. 16, skriver at eiendommen også omfatta halvparten av en sjøbod. Sjøboden ble imidlertid solgt fra eiendommen lenge før familien Wergeland kom dit.)

Fotografiet som vi her ser av huset, ble tatt 17. mai 1881, samme dag som statuen av Henrik Wergeland ble avduket i Kristiania.

1808 - Henrik blir født

Denne innførselen i kirkeboka for Kristiansand domkirke viser Henrik Wergelands dåp. Det står at han ble født 17. juni 1808 og døpt 19. august samme år. Presten har skrevet fornavnet hans "Henrich Arnold". Foreldrene var "Adjunct Nicolai Vergeland og Alethe Thaulow".

Henrik Wergelands dåp

Henrik Wergelands dåpsinnførsel. (Statsarkivet i Kristiansand, Kirkebok A3 (1778-1818) for Kristiansand, s. 602.)

Til høyre i kirkeboka står fadderne. Den ene var barnets mormor, som er kalt madam Thaulow. Hun var enke etter Henrik Arnold Thaulow. Henrik Wergeland var altså oppkalt etter morfaren sin. Anne Cathrine var Alettes søster. Kaptein J.O. Eckleff og rådmann M. Glückstad var Alettes svogre. Adjunkt P. Preus var Nicolai Wergelands kollega.

Yngvar Ustvedt, s. 16, skriver feilaktig at Henrik ble døpt i Oddernes kirke, noe han muligens har fra Norsk biografisk leksikon.

Man regner med at Henrik ble født hjemme i huset. Karl Leewy skriver (i "Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider" (bd. 10, Kristiansand 1983, s. 27) at Henrik etter sigende skal ha blitt født i det østligste værelset i 1. etasje.

Nicolai Wergeland hadde pedagogisk utdannelse i tillegg til å være teolog. I 1808 skrev han "Henricopædien", dvs. Henriks oppdragelse. Der forklarte Nicolai hvilke retningslinjer man burde følge for at barnet kunne utvikle seg til en bevisst karakter. Synspunktene var i tråd med Rousseaus lære. Det var viktig å la barnet få utfolde seg, utforske og oppdage ting, og man skulle ikke tvinge det til å være stille og rolig.

1809 – Henrik i farens arbeidsrom

I 1810 utga Nicolai fortsettelsen til "Haldor Smek", ei humoristisk fortelling. Der skriver han i forordet:

"Den første Deel af dette Haldor Smeks Værk, som jeg nu engang har foretaget mig at udgive, er ikke bleven resenceret offentlig; men privat af mange, og blandt andre af min 16 Maaneder gamle Gut og mig selv. Min lille Guts Critik var yderst skarp og lakonisk. Han krøb ind i mit Bibliotek; og da han af en Hændelse fik fat paa omtalte Bog og aabnede den, læste han virkelig til min Forundring, som stod hos med Opmærksomhed og i Forventning efter at høre hans Mening – han læste virkelig, men med et smilende Blik paa mig: Væ – væ – væ – væ – væv!"

Det må altså ha vært høsten 1809 at Henrik bedømte farens verk som noe vev. I hvert fall moret Nicolai seg med å tolke det slik. Henrik likte sikkert å krabbe i husets studerkammer og fingre med farens bøker. Nicolai hadde nok forhåpninger om at sønnen skulle lære tidlig å skrive og lese og etter hvert bli noe stort.

1810 – Augusta blir født

Da Henrik var 1 ½ år, fikk han ei søster. Augusta Antonette ble født 17. januar 1810 og døpt 13. april i domkirka samme år. Det framgår av kirkeboka. Hun var oppkalt etter farmora.

1811 – tomtegrunnen reduseres

Eiendommen som familien bodde på, ble oppmålt på ny 11.1.1811. Statsarkivet har oppmålingsbeskrivelsen. På matrikkelnr. 449 (se kartet ovenfor) bodde tobakkspinner Anders Berentsen. Han eide også matrikkelnr. 450 og ville nå ha en del av denne slik at 449 ble større. Først gikk man opp linje g-c langs Dronningens gate. Nå var spikerslaget tatt bort på huset på matrikkelnr. 450, slik at det lå vegg i vegg med huset på 449. Grenselinja mellom 449 og 450 skulle fra nå av være c-q-r-s-t-u-w-x-y-p-z.

Familien Wergelands tomt i Kristiansand

Familien Wergelands tomt i Dronningens gate i Kristiansand. (Statsarkivet i Kristiansand, SK/0481.)

Det ble også laget et nytt kart over matrikkelnr. 450 i forbindelse med oppmålinga i 1811. Se bildet til venstre.

Henrik var nå 2 ½ år. Vi må formode at oppmålinga i 1811 førte til at han fikk litt mindre tumleplass når han var ute og lekte i gården. Muligens ble det satt opp et gjerde på den nye grenselinja ved brønnen, slik at ikke Henrik skulle falle uti eller kaste noe skitt i vannet. Han var jo blitt stor nok nå til å gå rundt i gården på oppdagelsesferd. Denne innskrenkinga av Henriks lekeplass var ikke akkurat i pakt med Rousseaus lære om å la barnet utfolde seg og utforske verden, men det var ikke noe å gjøre med det når tobakkspinneren trengte større gårdsplass.

1811 – familien får skjøte

I 1811 kjøpte Nicolai Wergeland den eiendommen som familien bodde på. Skjøtet er datert 13. januar, tinglyst 22. januar, og innført i ei pantebok som finnes i statsarkivet. Dokumentet forteller at Anders Berentsen, her kalt borger og kjøpmann i Kristiansand, selger matrikkelnr. 450 i Dronningens gate til cand. theol. Nicolai Wergeland, adjunkt ved den lærde skole. Prisen er 2100 riksdaler. Skjøtet omtaler en tømmerbygning i 2 etasjer, atskillige under- og overværelser, kjøkken med skorstein og spiskammer, en murt kjeller under bygningen, i gården bryggerhus med skorstein, bakerovn og innmurt gryte, fehus, vedskjul og brønn.

Panteboka viser også at Nicolai måtte låne 1000 riksdaler 12. februar samme år med pant i eiendommen.

1811 – Harald blir født

Henriks lillebror Harald Titus Alexis ble født 1. mai 1811 og døpt i domkirka 19. juli samme år. Det framgår av kirkeboka.

Henriks erindringer fra 3-5-årsalderen

De siste ukene før sin død sommeren 1845 kom Henrik Wergeland med sine livserindringer i "Hasselnøtter". Det ene kapitlet heter "Barndomserindringer".

Det første han kunne huske fra sin barndom, var at han besøkte Kjos gård utenfor Kristiansand da han var i sitt tredje år. Det neste han forteller om, var da han i 4-5-årsalderen rusla med broren sin utenfor byen. Da Henrik ble redd for at de ikke ville klare å nå hjem før det ble mørkt, tvang han lillebroren til å be til sola om at den skulle skinne til de var hjemme.

1811-1813 – Henriks møte med arkiver

I 1840 ble Henrik Wergeland utnevnt til Riksarkivar, dvs. sjef for Riksarkivet. Kjennskap til arkivsakenes betydning som kilder og dokumentasjon hadde han fått allerede i barndommen.

I årene 1811-1813 skrev Nicolai Wergeland et stort manuskript til det som skulle bli "Christiansands Beskrivelse", et verk på flere hundre sider. (Utgitt i 1963.) Til dette arbeidet var det selvsagt nødvendig å granske gamle og nye arkivsaker. Opplysninger om dette finner vi i arkivet for stiftamtmannen i Kristiansand, kopibok 1810-1811 og innkomne brev 1811-1812 (boks 994). Stiftamtmannsarkivet oppbevares i Statsarkivet i Kristiansand.

I en søknad til stiftamtmannen i Kristiansand 1. juli 1811 ba Nicolai om "…fri Adgang til Magistratens eller Byens Archiv, og uden Hinder benytte alle de Protokoller Dokumenter og Papirer, som forefindes…". Stiftamtmannen fant ikke noe til hinder for at adjunkt Wergeland fikk fri adgang til byens arkiv. Den 8. juli oversendte han Wergelands søknad til magistraten og ba om en uttalelse.

Magistraten ba nå om rådstueskriverens syn. I rådstueskriverens brev 10. juli står det at det ikke var noe til hinder for at adjunkten kunne få adgang til "Raadstue Archivet". De originale dokumentene kunne utlånes til adjunkten "… alt imod at han selv bliver ansvarlig for hvad der saaledes til hannem maatte vorde udlaant". Magistraten tok dette til etterretning og oversendte 12. juli rådstueskriverens svar til stiftamtmannen. Den 22. juli skrev stiftamtmannen til adjunkt Wergeland og sa at han fikk fri adgang til arkivsakene ved å henvende seg til rådstueskriveren.

Nicolai Wergelands bybeskrivelse viser at han brukte svært mye av det som fantes av arkivmateriale i byen på den tida. Han må ha lånt protokoller og pakker med dokumenter ganske hyppig fra rådstuearkivet i 1811 og årene framover. Arkivene som Nicolai brukte, var bl.a. byskriverarkivet, magistratens bytingsprotokoller og oppmålingsprotokoller og rådstuerettens tingbøker. Han må også ha brukt geistlige arkiver. Alt dette oppbevares i dag i statsarkivet.

Arkivsakene må han ha oppbevart på arbeidsrommet sitt hjemme. Der har han sittet temmelig mye om kveldene og i helgene og lest og skrevet mens Henrik var 3-5 år, men også seinere.

I 1812 ble Nicolai utnevnt til residerende kapellan i Kristiansand. I årene framover fikk Henrik derfor mange inntrykk av hvordan det var å være prest.

Innen Henrik var fem år gammel, var det allerede tydelig at han var en oppvakt gutt. I mars 1813 noterer Nicolai: "Henrik har fra sin Fødsel af været en vakker Gut. Han skjønnede meget tidlig. Røbede tidlig en stor Hukommelse, og fatter let. Han har fra det første af været temmelig alvorlig. Han sætter megen Priis paa Pænhed i Klæder; og er kun neppe 5 Aar. Forfængelig saa tidlig." I dagboka skrev han: "Henrik har et besynderlig Glimt i Øjnene, som jeg ikke seer hos mine andre Børn," og at Henrik var "ikke meget støjende eller hengiven til Leeg". (Norsk biografisk leksikon.)

1813 – Camilla blir født

Da Henrik var 4 ½ år gammel, fikk han enda ei søster. Kirkeboka for Kristiansand domkirke 1813 viser Camillas dåp. Presten har ikke skrevet inn fødselsdatoen hennes, men bare at hun var døpt 16. juni 1813 og at hun ble hjemmedøpt av faren. Presten har skrevet fornavnet hennes "Jacobine Camilla". Ifølge diverse litteratur om henne skal hun være født 23. januar 1813.

Camilla har berettet om sitt første barndomsminne. Hun brukte å ligge i en engelsk vugge med kalesje over. En gang var foreldrene og barnepiken borte, og Henrik skulle passe henne. Men han vugget så kraftig at lille Camilla ramlet ut på golvet. Hun begynte å gråte, og Henrik måtte trøste henne. Jacobine Camilla ble kalt "Bina". (Yngvar Ustvedt, s. 31.)

1815 – Oscar blir født

Kirkeboka for Kristiansand viser at Josepf Frantz Oscar ble født 17. november 1815 og døpt 1. januar 1816 i domkirka. Han var oppkalt etter arveprinsen. Henrik var nå 7 ½ år.

(Oscar Wergeland slo seg ned i Kristiansand i voksen alder og har satt mange viktige spor etter seg der. Mest kjent er han kanskje for å ha anlagt parken i Ravnedalen, en av de største attraksjonene i Kristiansand.)

1814-1817 – lærdom

Sommeren 1816 skrev Henrik brev til faren, som var i hovedstaden. (Nicolai mener selv at det var i 1814 da han var i riksforsamlingen.)

"Gode Fader, maa jeg heller komme ind i Bauns Skole. Jeg længes inderlig efter at see dig igjen. Gode Fader, vil du unde mig at komme paa Comedie, thi jeg har ikke været der meere end en Gang og den Gang fik jeg ikke seet mere end den første Acht med Liniedands og lidt i de andre Achter og det meste af den sidste saa at jeg ikke fik seet alle de Konste Dhrr: Paran og Winther gjorde, og mere har jeg ikke at skrive dig til." (Samlede skrifter, 1. bind, brev.)

Madam Anne salige Hankes kjøpte matrikkelnr. 451 i 1809. Det framgår av panteboka i statsarkivet. På karttegningen ovenfor ser man eiendommen. Hun var altså nabo til familien
Wergeland. Muligens var det henne Henrik gikk hos for å lære katekismen.

I 1813 var det ca. seks offentlige allmueskoler i Kristiansand. I tillegg var det mange private skoler. I 1812 ble det etablert en søndagsskole med bl.a. regning og skriving. De to lederne var lærer Salomon Baun og adjunkt Preus. (Sverre Steen: "Kristiansands historie 1641-1814" (Oslo 1941), s. 497.)

Ifølge Karl Leewy var Salomon Baun lærer i tukthusets kirke om søndagene i årene like etter 1800. Adjunkt Preus var Henrik Wergelands fadder. Henrik fikk selvsagt en god del undervisning også av faren hjemme. Det må ha vært i perioden 1814-1817 at Henrik Wergeland lærte å lese og skrive skikkelig og tilegne seg kunnskaper i flere andre skolefag.

Impulser fra faren

Nicolai var en lærd og samfunnsengasjert mann med pedagogiske evner og stor arbeidskapasitet. Det kan ikke være tvil om at han har gitt mange viktige impulser til Henrik i årene fram mot 1817 gjennom alt det som Nicolai funderte på, var engasjert i og skrev om. Han skrev mange avhandlinger og artikler i løpet av de årene familien bodde i Kristiansand.

I 1806 utga han en slags roman. Samme år skrev han en artikkel med pedagogisk innhold og en artikkel om haugianerne. I 1809 skrev han seks artikler med teologiske problemstillinger. Samme år holdt han en høymessepreken som ble trykt. I 1810 kom skriftet hans om et universitet i Norge. Der tok han kraftig avstand fra mye av det som han følte var dansk dominans. Han skrev om slaget ved Lyngør i 1812. Flere av preknene hans i 1813 ble trykt. I 1813 var Christian Fredrik på besøk i Kristiansand, og Nicolai holdt en tale som ble trykt.

Våren 1814 ble Nicolai valgt som utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han hadde forberedt seg grundig, laget grunnlovsutkast og gjorde en fremtredende figur på Eidsvoll. I årene 1815-1817 skrev han et drama, flere dikt, artikler og ei bok om Danmarks politiske forbrytelser mot Norge. Både under Eidsvoll-møtene og seinere i livet tok han avstand fra alt som smakte av dansk dominans, og han ble oppfattet som temmelig svenskvennlig. Det var helt bevisst at han kalte sin nyfødte sønn i 1815 for Josepf Frantz Oscar – etter den svenske arveprinsen.

Henrik må tidlig ha hatt oppfatninger om det politiske maktsystemet. I "Hasselnøtter" forteller han om en episode fra 5-årsalderen. Han ble da spurt hva han skulle bli når han ble stor. "Minister", svarte Henrik. "Hvorfor ikke konge?", ble han spurt. "Nei, for da regjerer jeg kongen." Henrik Wergeland forklarer dette med at han må ha lest noe om Richelieu eller Mazarin.

Selskabet for Norges Vel hadde distriktsavdeling i Kristiansand. Nicolai Wergeland var tillitsmann når det gjaldt innsamling av oldtidsminner. Han kunngjorde i avisa at han ønsket "nøiaktige avskrifter av rune- eller munkeinskripsjoner, primstaver, signeter, segl, gamle billeder, malerier, krusifikser, relikvier, mynter, urner, våpen, ringer, smykker, drikkehorn, redskaper, kar, husgeråd, gamle manuskripter, pergamentsbrev og skjøter…fra den hedenske eller katolske tid…Slike minnesmerker hevdes, fredes, bevares og samles av enhver dannet nasjon, og er ofte lærerike til at oplyse federnelandets historie". (Sverre Steen, s. 511-512.)

I "Christiansands Beskrivelse" skrev Nicolai (1811-1813) om byens økonomiske, sosiale, kulturelle, geografiske og andre forhold i samtida, men også med historiske tilbakeblikk. Noen av emnene som han arbeidet med, har han sikkert fortalt om til den vitebegjærlige og begavede sønnen mens de bodde i Kristiansand, kanskje særlig da Henrik var 6-9 år.

Nicolai spilte fiolin, underviste i tegning, og likte å skrive dikt og sanger og holde taler. Mye av dette må ha hatt innflytelse på Henrik.

Impulser fra mora

Men Henrik fikk også kunstnerisk inspirasjon fra mora, Alette.

Henriks morfar var Henrik Arnold Thaulow, by- og rådstueskriver i Kristiansand i mange år fram til han døde i 1799. Han var gift med Jacobine Chrystie. Sammen spilte de en ledende rolle i Kristiansands kulturliv. Thaulow var kunstner og kunstsamler og likte også scenekunst. Huset deres i Østre Strandgate ble ofte brukt til forestillinger og konserter. Familiemedlemmene var også med i det dramatiske selskapet, som leide rom i huset. Der ble det satt opp flere stykker hver vinter, og medlemmene i selskapet delte på rollene. Det var altså et amatørteater. Da Thaulow døde i 1799 og huset ble solgt, ble teateret oppløst.

I 1805 ble det nye dramatiske selskapet opprettet og fikk egne lokaler i 1807. I direksjonen satt bl.a. Nicolai Wergeland. I årene framover var det mange forestillinger, ikke minst syngespill og komedier av bl.a. Holberg. Alette var opptatt av kunst, poesi og teater. Hun spilte mange roller på scenen, og Henrik likte å være tilskuer.

Noen av Henriks onkler i Kristiansand var sterkt opptatt av bl.a. kunst, teater og diktning.

Henriks morsfamilie hadde en lystgård på Bragdøya, like utenfor byen. Der var familien Wergeland ofte om somrene, og Henrik hadde mormor, tanter, fettere og kusiner rundt seg. Henrik og brødrene fikk løpe nakne rundt i skogen på øya – i Rousseaus ånd. En av yndlingslekene var å hoppe ned fra trærne for å skremme fine byfruer som spaserte rundt på øya. Så Henrik var nok ikke alltid så rolig og alvorlig som faren påsto i nedtegnelsene sine i 1813. Gutten fikk altså et nært forhold til naturen selv om han bodde midt inne i en by.

1817 – familien flytter

Den 9. november 1816 ble Nicolai utnevnt til sogneprest i Eidsvoll. Han holdt sin avskjedspreken i Kristiansand 11. mai 1817. Den ble trykt. I slutten av mai flytta familien fra Kristiansand. Da var Henrik nesten ni år gammel. Det sies at da han reiste inn til hovedstaden fra Kristiansand, dro han med seg en hel koffert med egne manuskripter - "en Hoben Manuskripter til originale Arbeider". (Norsk biografisk leksikon.) Muligens hadde han allerede bestemt seg for å bli dikter.

I 1819 solgte familien eiendommen sin i Dronningens gate i Kristiansand. Nicolai skrev skjøtet på prestegården i Eidsvoll 20.11.1819. Det ble tinglyst i Kristiansand 13.6.1820 og innført i ei pantebok som oppbevares i statsarkivet.

Huset brant opp i bybrannen i Kristiansand i 1892 (- ikke i 1898, som Yngvar Ustvedt sier, s. 23). Deretter ble det oppført et murbygg som står ennå – i Dronningens gate 21.

Konklusjon

Interessen for språk, fornorsking og historie, motvilje mot det som var dansk, respekt for 1814, sansen for naturen og det skjønne, evner til å tegne, dikte og holde tale, begeistringen for scenekunst, forståelsen av arkiver som dokumentasjon til nasjonens og menneskenes liv og historie, samfunnsengasjementet, ærefrykt for bibelens lære, men også liberale holdninger - alt dette ble sådd da han vokste opp i Kristiansand. Henrik var fortrolig med alle disse ingrediensene i livet sitt og klar til å utvikle dem videre da han forlot Kristiansand og barndomshjemmet sommeren 1817 som en begavet og opplyst gutt, langt foran sin alder. To år seinere begynte han på katedralskolen i hovedstaden.

Henrik Wergelands liv ble i stor grad formet under oppveksten i Kristiansand.

Publisert her i 2003.
Roger Tronstad

-----------------------------

Senere artikler:

Roger Tronstad: Henrik Wergelands tilknytning til Kristiansand (Vest-Agder-museets årbok 2008, s. 9-82).
Roger Tronstad: Dronningens gate 21 i årene 1818-1892 (Vest-Agder-museets årbok 2008, s. 135-148.)
Roger Tronstad: Dateringen av Henrik Wergelands første brev  (www.wergeland2008.no ).
Roger Tronstad: Henrik blir kjent med teaterkunsten  (www.wergeland2008.no ).
Roger Tronstad: Henrik lærer å lese og skrive  (www.wergeland2008.no ).
Roger Tronstad: Henrik debuterer som dikter  (www.wergeland2008.no ).