Innledning


Henrik Ibsen ble født i Skien 20.3.1828. Da han var ferdig med skolen, reiste han til Grimstad som 15-åring for å bli apotekerlærling. Det var i 1843 eller 1844. Han bodde i Grimstad til våren 1850. Da var han 22 år gammel.

Flere av opplysningene nedenfor er offentliggjort tidligere i lokale og delvis glemte artikler om Ibsen. Vi har samlet det meste her og lagt til noen nye opplysninger.

Apoteket i Storgata


I Storgata 7 i Grimstad hadde apoteker Jens Arup Reimann en forretning da Ibsen kom til byen. I offentlige dokumenter fra den gang brukes helst brann-nummer 75 som betegnelse på eiendommen. I denne Reimann-gården var Henrik Ibsen apotekerlærling.

I hovedbygningen, dvs. våningshuset, var det både apotek og bolig for familien Reimann, tjenestejentene og Henrik. (Huset ble seinere flyttet og står nå i Vestregate 4 i Grimstad.)

Slik sto huset i Storgata i 1916. I dag er det okergult. I en branntakst fra 20.7.1846, som oppbevares i Statsarkivet i Kristiansand, finner vi beskrivelse av bygningen.

Det omtales som et toetasjes tømret våningshus, bordkledd, malt og tegltekt. Det var 16 alen (10,0 meter) langt, 13 alen (8,1 meter) breit og 6 ½ alen (4,1 meter) høyt. Det hadde 4 tømrede værelser, derav 3 bordkledde og 1 malt. Videre var det apotekværelse med disk og øvrige innretninger, kjøkken med skorstein, spiskammer og 2 forstueganger med trappegang. Huset hadde 6 enkle og 2 doble dører, alle med beslag og lås, 11 fag vinduer, hvert med 12 større ruter, 2 fag vinduer, hvert med 6 store ruter, og 2 små vinduer. I rommene var det 4 jernkakkelovner, derav 1 treetasjes, 2 toetasjes og 1 enkel, alle med jernrør. Huset lå ½ alen fra nærmeste hus med ildsted. I tillegg beskrives tre uthus.

De 4 værelsene som omtales i taksten fra 1846, må ha vært stua nede og de tre soverommene oppe. I butikken var det for øvrig ikke bare salg av apotekervarer, men også postkontor. Butikken lå nede til høyre på bildet og stua nede til venstre.

17-åringen Henrik Ibsen signerer gjeldssak i forliksrådet


I sin barndom opplevde Henrik Ibsen farens gjeldsproblemer. Gjeld og problemer med å forsørge familien var noe som Henrik Ibsen selv fikk føle på kroppen i perioder av sitt voksne liv. Lån, gjeld og gjeldsbrev berøres i diktningen hans, for eksempel i "Et dukkehjem". Men også som tenåring under oppholdet i Grimstad fikk Ibsen befatning med spørsmål som hadde med gjeld å gjøre.

Den unge Ibsens arbeidsgiver i Grimstad, apoteker Jens Arup Reimann, slet mye med økonomien. Flere tinglyste dokumenter - og også referater i forliks- og byrettsprotokollene - vitner om det. Dokumentene finnes i Statsarkivet i Kristiansand.

Reimann må ha snakket mye med Ibsen både om regnskapsarbeid generelt, om apotekets økonomi og om hvilke løsninger som fantes når det kom til økonomiske problemer. Ibsen må også ha fått en viss innsikt i forliksrådets arbeid. I 1841 ble Reimann utnevnt til å fungere som forlikskommissær i en av kommissærenes fravær. Etter lov om forliksvesenet 20.7.1824 skulle edsformularet innskrives og undertegnes i protokollen av kommissæren første gang han tok sete i kommisjonen. Reimann har signert formularet 15.9.1841.

I 1840-årene har Reimann vært til stede i forliksrådet og signert som part i egne gjeldssaker. Høsten 1845 kom det opp to saker for forliksrådet som gjaldt Reimanns gjeld, men hvor apotekeren ikke hadde anledning til å møte selv. I stedet ga han Henrik Ibsen fullmakt til å stille som part i de to sakene.

I den ene saken var Reimann innkalt for ei gjeld på 11 spesidaler og 101 skilling. Når det ble inngått forlik i gjeldssaker, skulle man bestemme betalingstidspunktet. Reimann må antakelig ha snakket med Ibsen i forveien om beløp og terminer og mulige forliksløsninger. På vegne av apotekeren måtte den unge Ibsen gå med på at gjelda skulle betales med 1 spesidaler og 60 skilling ved utgangen av hver måned inntil hele gjelda var betalt. Hvis noen innbetaling uteble, skulle hele gjelda straks forfalle til betaling under eksekusjonstvang.

Den andre saken gjaldt ei gjeld på 12 spesidaler og 112 skilling. Også her ble forliket at Reimann skulle betale 1 spesidaler og 60 skilling hver måned.

Henrik Ibsen i forlik

Henrik Ibsen signerer i forliksprotokoll 1845. (Statsarkivet i Kristiansand, Grimstad forliksråd, Forliksprotokoll 1797-1848.)

Som representant for den ene parten, dvs. Reimann, kan vi her se at Ibsen har signert direkte i forliksprotokollen under de to sakene, begge ganger som "H. Ibsen". Begge sakene ble behandlet 13. august 1845. Denne kilden viser altså at Henrik Ibsen var en uvanlig betrodd mann i en alder av 17 år og 4 måneder.

(I et dokument datert 5. november 1845, tinglyst 14. november samme år, skrev Henrik Ibsen under som ett av to vitner. Det andre vitnet var Morten Smith Petersen. Han ble seinere en stor og kjent skipsreder. Kona hans var tremenning til Ibsen. Som en kuriositet kan nevnes at dokumenter i statsarkivet viser at Smith Petersen i 1848 kjøpte en skonnert ved navn "Gjengangeren". Det er uvisst om det er herfra Ibsen tok tittelen til "Gengangere" (1881). I "Samfundets støtter" (1877) bruker Ibsen skutenavnet "Palmetræet". Dette var også navnet på et virkelig fartøy i Grimstad. Verket fra 1877 grunnla dikterens verdensry. Handlingen bygger på minner fra årene i Grimstad.)

Husstanden


Folketellinga 1845 for Grimstad finnes i statsarkivet. Den er datert 31. desember. Den inneholder ikke personnavn, men gir likevel litt dokumentasjon.

Der står det at 5 mannspersoner bodde i bygningen, som i denne kilden kalles hus nr. 72. De var 40, 17, 8, 7 og 6 år gamle. Førstnevnte omtales som apoteker og må være Reimann. Den andre omtales som apotekerlærling og må være Henrik Ibsen. De tre neste må være sønnene til Reimann.

Videre nevnes 5 personer av hunkjønn. De var 38, 28, 19, 4 og 2 år gamle. Førstnevnte må være Reimanns kone, og de to minste må være døtrene i huset. Tellinga sier at husstanden hadde 2 tjenestefolk, og det må være de to kvinnene på 28 og 19 år.

I den ene enden av bygningen (til høyre på bildet ovenfor) er det trapp opp til det minste soverommet. Der lå de to tjenestejentene. Derfra er det dør inn til det midterste rommet, hvor Henrik og de tre sønnene i familien lå. Derfra går det dør inn til det største soverommet i den venstre enden av bygningen, der Reimann, kona og de små døtrene deres sov. Henrik måtte gå forbi tjenestejentene ned til apoteket og postkontoret når det kom tilreisende kunder om natta til sjøfartsbyen.

På tjenestejentenes rom var det ikke ovn. Derfor sto døra visstnok ofte åpen inn til gutterommet på vinterstid slik at jentene fikk varme fra vedovnen hos guttene. Jenterommet må ha vært fristende for den unge Henrik, men det var ikke den 19-årige jenta som lokket mest. Det var den mer voksne Else Sophie som Henrik ikke klarte å motstå en dag eller natt på nyåret 1846.

I et privat brev til en venn i Skien skrev Henrik den 20. mai 1844 at damene i Grimstad var "… ganske antagelige, og Du kan være overbeviist om, at jeg gjør alt for at erhverve mig deres Naade, som ogsaa er temmelig let at erholde".

Else Sophie


Den ene av de to tjenestejentene het Else Sophie Jensdatter Birkedalen. Kirkeboka for Vestre Moland viser at hun var født 18.1.1818. Hun var altså 10 år eldre enn Henrik. Else Sophie kom fra Birkedalen under Lofthus i Vestre Moland.

Else Sophies morfar var for øvrig bondeopprøreren Christian Lofthus. Han hadde sittet mange år som fange på Akershus festning og døde i 1797. Else Sophie, som var oppkalt etter sin mormor, har helt sikkert fortalt Henrik mye om sin morfar. Det må ha oppstått et nært og fortrolig forhold mellom de to. Han har sikkert betrodd seg til henne om sitt kjølige forhold til faren. Den oppvakte Henrik fikk stor interesse for bondeopprøreren, og de to må ha hatt mange og detaljerte samtaler om opprøret. Kanskje Henrik gjorde notater og ble umiddelbart fristet til å skrive om saken. Under årene i Grimstad startet han arbeidet med det skjønnlitterære prosaverket om bondeopprøreren Christian Lofthus - "Fangen paa Agershuus".

På nyåret 1846 ble den inderlige fortroligheten mellom de to fullbyrdet. Else Sophie ble gravid. Det er ikke utenkelig at familien Reimann var på nyttårsbesøk hos bekjente i Grimstad ei av de første helgene i januar. Kanskje skjedde den erotiske stunden på en rolig søndag ettermiddag mens de unge hadde huset for seg selv, med julestemning, samtaler og god mat. Vi kan bare gjette.

Unnfangelsen må altså ha skjedd mens Henrik ennå var 17 år. Han ble 18 år i mars 1846. Else Sophie var 27 år og ble 28 år den 18. januar.

Barnet


Prestens kirkebok for Vestre Moland viser at "Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen" ble født 9. oktober 1846 og døpt 25. oktober samme år. Mora oppgis å være "Pige Else Sophie Jensdatter Birkedalen". Barnets far var "Ungkarl og Apothekerdreng Hendrik Johan Ibsen fra Skien, men opholdende sig i Grimstad". Det var barnets mormor som ga opplysningene til presten.

Også klokkeren førte inn dåpsopplysningene i kirkeboka si. Han hadde fått opplysningene skriftlig fra barnets morfar.

Ingen av Else Sophies nære forfedre eller øvrige slektninger het Hans Jakob, så barnet ble muligens oppkalt etter Henrik Johan Ibsen ved første bokstav i begge fornavnene. Dessuten er navnene Hans og Johan språklig beslektet.

Under graviditeten må Else Sophie ha flyttet fra Grimstad og tilbake til Birkedalen i Vestre Moland, hvor foreldrene hennes bodde.

Else Sophie krever bidrag


Kort tid etter dåpen må Else Sophie ha henvendt seg til lensmannen for å få utbetalt barnebidrag. I et brev 25. november 1846 til amtmannen i Nedenes spør lensmannen i Vestre Moland "… efter hendes Anmodning …" hvor stort bidrag Henrik Ibsen bør betale årlig for barnet deres. Som vedlegg fulgte fødselsattest for barnet fra presten i Vestre Moland.

Tre dager seinere ber amtmannen om at byfogden i Grimstad innhenter erklæring fra Henrik Ibsen "… om han vedgaaer Paterniteten, og forøvrigt at medele de til Fastsættelsen af Bidragets Størrelse fornødne Oplysninger".

Fristende atferd og legemlig omgang


Henrik Ibsen vedkjenner farskap

Henrik Ibsen vedkjenner farskap 1846, side 1. (Statsarkivet i Kristiansand, Amtmannen i Nedenes, Journalsaker 1846.)

Byfogden må nå ha bedt apotekerdrengen om et skriftlig svar. Henriks erklæring til byfogden er datert 7. desember. Her kan du se brevet (to sider) med den attenårige Henrik Ibsens signatur. Brevet, som antakelig er ført i pennen av byfogden eller en av hans ansatte, lyder slik:

"Hr. Byfoged Preus

Opfordret af Deres Velbaarenhed til at erklære om jeg vedgaaer eller nægter at være Fader til et af Pigen Else Sophie Jensdatter Birkedalen født Drengebarn, som i Daaben den 25de October sidstleden er kaldet Hans Jacob, maa jeg herved ærbødigst meddele, at jeg ikke, uagtet Pigens Samqvem ogsaa med andre Mandspersoner paa den vedkommende Tid, bestemt tør fralægge mig bemeldte Paternitet, da jeg desværre med hende har pleiet legemlig Omgang, hvortil hendes fristende Adfærd og samtidige Tjeneste med mig hos Apotheker Reimann i lige Grad gav Anledning.

Jeg er nu i 20de Aar gl., eier aldeles Intet, uden nogle tarvelige Klæder, Skoetøi og Linned og skal om kort Tid forlade Grimstad Apothek, ved hvilket jeg som Lærling og altsaa uden nogen anden Løn, end Kosthold og de ovennævnte Fornødenheder, har opholdt mig siden Sommeren 1843. Min endnu levende Fader, til hvem jeg nødsages for det Første at begive mig, er en af de mindre Handelsmænd i Skien og befinder sig i høist maadelige Kaar.

Grimstad den 7de Decbr. 1846.

Ærbødigst

Henr Ibsen"

Henrik Ibsen vedkjenner farskap

Henrik Ibsen vedkjenner farskap 1846, side 2. (Statsarkivet i Kristiansand, Amtmannen i Nedenes, Journalsaker 1846.)

Her sier altså Henrik at han var i sitt tjuende år. Men det stemmer ikke helt. Han var i sitt nittende år. Altså var han 18 år gammel. I mars 1847 skulle han fylle 19.

I litteratur om Ibsen står det at han kom til Grimstad i januar 1844, men i brevet sier han selv at det var sommeren 1843.

Når han sier at han snart skal forlate apoteket, må det ha vært fordi det gikk konkurs, og Ibsen visste kanskje ikke ennå at han fikk arbeid ved det nye apoteket.

Henriks formulering antyder at Else kan ha hatt omgang med andre menn, og han påtar seg ikke uttrykkelig farskapet, men sier bare at han ikke med sikkerhet kan fraskrive seg det. For myndighetene var det godt nok som innrømmelse for bidragsplikten, og vi må bare tro at Henrik også var den biologiske faren til barnet. I hvert fall var Else Sophie sikker på det.

Noen mener at dette vanskelige farskapet og tanken på Else Sophie sammen med andre menn og hennes fristende atferd gjenspeiler seg i "Den Grønklædte" og hennes avkom i "Peer Gynt".

Fastsetting av bidraget


Byfogden oversendte Henriks erklæring til amtmannen 9. desember. Der sier byfogden kort og godt at Henrik Ibsen "… vedgaaer Paterniteten …". Altså tolket man det slik at apotekerdrengen vedkjente seg farskapet, eller i hvert fall godtok å betale barnebidrag.

Byfogden sier også at etter apoteker Reimanns og fleres forsikring er Ibsens "… Formuesomstændigheder og indskrænkede Udsigter for Livet aldeles som af ham i Erklæringen anført".

Deretter ble sakspapirene oversendt til lensmannen i Vestre Moland 11. desember for at han kunne få se barnets fødselsattest. Attesten må antakelig ha manglet fødselsdato. Fødselsdatoen var viktig for lensmannen. Bidraget skulle beregnes fra fødselsdatoen. Derfor ser det ut til at han fikk presten til å føye til barnets fødselsdato på attesten. Så sendte han sakspapirene tilbake til amtmannen 16. desember "… tilføiet Barnets Fødselsdato".

Amtmannens resolusjon om barnebidrag kom 18. desember. Det ble bestemt at Henrik Ibsen skulle betale 8 spesidaler årlig til barnet var 5 år, deretter 7 spesidaler årlig til barnet var 10 år, og så 6 spesidaler årlig til fylte 15. år. Betalinga skulle skje kvartalsvis. Til sammen på de 15 årene skulle altså Ibsen betale 105 spesidaler.

Vedtaket bygde på forordning 14.10.1763 og lov 1.8.1821, som bl.a. sa at "overøvrigheten" skulle fastsette bidragssummen.

Farskapssaken ble sikkert omtalt i Grimstad på den tida, og den unge Ibsen må nok ha opplevd en del ringeakt, anger og tunge stunder. Peer Gynt får høre av trollheksa at "Ungen faar du fostre, din fodlette Fant!". Det samme ble altså Ibsen pålagt i økonomisk forstand. En annen assosiasjon til Henrik Johans ungdomssynd får man i "Gengangere", hvor kaptein Alving satte barn på tjenestejenta Johanne.

Apoteket flyttes til Østregate


Høsten 1846 måtte Reimann gi opp virksomheten sin. Kildene i statsarkivet viser at forretningen ble solgt på tvangsauksjon 28. august. På det tidspunktet var Else Sophie gravid.

Nå ble apotekvirksomheten med interiør flyttet til en bygning kalt "madam Geelmuydens hus" i Østregate 2. (Eieren var Karen Geelmuyden, født Bie.) I kildene fra den gang kalles eiendommen for Østregate brann-nummer 13. Eiendommen heter i dag Henrik Ibsens gate 14, hvor bygningen står ennå og er kjent som Ibsenhuset og Grimstad bymuseum.

Bygningen ble etablert som Ibsenmuseum allerede i 1909. Mye av interiøret var blitt tatt vare på, og bygningen ble restaurert slik det var mens Ibsen bodde der.

Apoteker Lars Nielsen overtok driften i 1847. Henrik Ibsen fulgte med som apotekermedhjelper og ble innlosjert der.

I forbindelse med branntaksering finnes en beskrivelse av bygningene i Østregate 2 fra 14.7.1846. Våningshuset, det som ble tatt i bruk til apotek, var i to etasjer, tømret, bordkledd og malt. Det var 19 alen (11,9 meter) langt, 14 alen (8,8 meter) breit og 13 ½ alen (8,5 meter) høyt. Huset hadde 8 tømrede værelser, kjøkken med skorstein, 15 enkle dører med lås og beslag, forstueganger, trappegang, kjeller og loft. Det var 22 fag vinduer, dels med 16 og dels med 12 ruter i hvert fag.

I den nordre enden av huset sto det et bryggerhus. Både dette og andre uthus blir også beskrevet i 1846.

Kunstnerisk arbeid


Det var i apotekbygningen i Østregate at Henrik for alvor kom i gang med forfatterskapet sitt. Henrik og apotekeren bodde i vaktsturommet. Begge sov der. I rommet var det også skrivebord. Det var der Henrik skrev de eldste diktene vi kjenner til. Fra årene 1847-1850 er det bevart tretti dikt av Ibsen.

Det var også der han skrev sitt første drama, Catilina, under pseudonymet Brynjolf Bjarme. Catilina er et versedrama i tre akter. I femogtyveårsutgaven sier Ibsen i forordet: "Dramaet "Catilina", det arbeide hvormed jeg betraadte forfatterbanen, er skrevet i vinteren 1848-1849, altsaa i mit enogtyvende aar…Jeg befandt mig den gang i Grimstad, henvist til ved egne kræfter at erhverve det fornødne til livsophold og til undervisning for at kunne gaa op til student-eksamen."

Han skriver også at han "… sad indeklemt af livsvilkår og omstændigheder". Henrik hadde litt bedre plass på soverommet nå enn i Reimann-gården, men nå måtte han dele rom med en voksen mann. I over seks år delte Henrik soverom med "fremmede" i Grimstad. Det var slett ikke uvanlig før i tida at folk levde tett innpå hverandre og hadde lange arbeidsdager og følte seg ufri. Men for tenåringen Henrik var det muligens ekstra hardt i tillegg til å leve med farskapssaken. Enkelte regner med at dette har hatt innvirkning på personligheten hans. Da han seinere i livet opplevde suksess og fikk mer penger, dyrket han behovet for privatliv nesten til det ekstreme.

Mens Ibsen bodde i Grimstad, begynte han også arbeidet med "Fangen paa Agershuus" – om Christian Lofthus, og "Normannerne", som han seinere døpte om til "Kjæmpehøien".

Ibsen utfoldet seg også innen malerkunst. Han laget flere tegninger og malerier under årene i Grimstad. Ibsenhuset har flere av disse kunstverkene.

Siden 1916 har en del av inventaret fra Ibsens bolig i Arbiensgate i Oslo stått i Ibsenhuset i Grimstad.

Ibsen forlater Grimstad


Våren eller sommeren 1850 flyttet Ibsen til hovedstaden for å ta artium. Han var på etterskudd med 2 spesidaler som skulle betales i barnebidrag i juli. Mens Ibsen bodde i Oslo, ble bidragene sendt fra stiftamtmannen i Kristiania til amtmannen i Nedenes, som sendte dem videre til fogden i Nedenes. Enkelte år er det mye korrespondanse mellom disse embetene om manglende bidrag, innkreving og betaling. Siden barnet var født 9. oktober, ble det ene kvartalet satt til 9. oktober – 9. januar hvert år.

I august 1850 kom bidraget for 9. april – 9. juli 1850. I desember 1850 kom bidraget for kvartalet 9. juli – 9. oktober. I mai 1851 kom bidraget for perioden 9.10.1850–9.1.1851.

Nå ble det enda vanskeligere for Ibsen å skaffe penger. Han klarte det ikke på egen hånd. Da sommeren kom, ble han pålagt å utføre tvangsarbeid på Akershus festning, først for å skaffe 2 spesidaler for 1. kvartal og så 2 spesidaler for 2. og 3. kvartal. Men så kom en redning. Høsten 1851 arrangerte Ole Bull en konsert i hovedstaden. Ibsen fikk oppdraget med å skrive prolog og sangtekst, og dermed fikk han penger til å betale barnebidrag. I desember 1851 kom bidraget for de tre kvartalene januar-oktober.

Nyttårsaften 1851 skriver fogden i Nedenes til amtmannen i Nedenes at Ibsen nå skal være teaterdikter i Bergen og at man må sørge for å få inn bidraget for 9.10.1851.-9.1.1852. Amtmannen henvender seg så til stiftamtmannen i Bergen med opplysning om Ibsens bidragsplikt, og etter noen uker kommer pengene.

I 1858 ble Ibsen gift i Bergen med Suzannah Thoresen. Sønnen Sigurd ble født i 1859. Han var altså 13 år yngre enn sin halvbror, Hans Jakob Henriksen. Sigurd Ibsen ble forfatter, jurist og diplomat.

Hvordan gikk det så med Else Sophie og etterkommerne?

Else Sophie


I folketellinga 1865 er Else Jensdatter oppført under Bergshaven i Vestre Moland. Hun var ugift, losjerende og livnærte seg som "vaskekone".

I folketellinga 1875 for Vestre Moland finner vi Else Sofie og Hans Jakob under Møglestu (løpenr. 393c). De bodde som losjerende i bryggerhuset. Begge er oppført som ugift. Else Sofie ble underholdt ved almisser.

Else Sofie døde 5.6.1892 og ble begravd i Vestre Moland. Kirkeboka sier at hun var ugift og fattigunderstøttet. Ved døden bodde hun på Tyttebærmoen. Hun døde av "cholerine", dvs. sommerdiaré.

Fattigvesenets protokoller i Lillesand kommunearkiv dokumenterer at hun fikk økonomisk støtte i mange år.

Henrik Ibsens sønn og barnebarn


Hans Jakob ble konfirmert i Vestre Moland i 1860. Ved folketellinga 1865 bodde han som ugift tjenestekar på Froholt i Vestre Moland. I 1875 bodde han som nevnt sammen med mora i et bryggerhus på Møglestu. Da var han smed og fortsatt ugift.

Hans Jakob ble etter hvert gift tre ganger. I kirkebøkene for Vestre Moland kan vi også finne Henrik Ibsens barnebarn.

Jens
Ungkar og smed Hans Jakob Henriksen ble gift med Mathilde Andreasdatter i 1876. Det står at brudgommens far var "Hendrik Johan Ibsen". Paret fikk sønnen Jens i 1876 like før bryllupet. Mathilde døde av "mavetæring" i 1881. Hun var da fattiglem og bodde på Brentemoen under Lofthus. I sjømannsrulle G2 for Lillesand framgår det at han mønstret på fire fartøyer i perioden juni 1893 til november 1894. Det står også at siste fartøyet var "Josef", at han mønstret av i Løgstør og at han døde der. Høsten 2006 var det noen som fant følgende: Kirkeboka for Vestre Moland viser at Jens døde 12.02.1895. Han omtales da som Jens Hansen, ugift skipskokk. Det står også at han ble konfirmert i St. Petri i Stavanger. Videre står det at han døde etter 2 måneder på sykehus i Løgstør i Danmark. Han var med skonnerten "Josef" av Lillesand. Kirkebok for St. Petri i Stavanger viser at Jens Hansen ble konfirmert 5.4.1891. Det står at foreldrene var Hans Jakob Henriksen og Mathilde Andersdatter. Jens er da oppgitt å være bosatt på Waisenhuset i Stavanger. Vi må vel regne med at Jens var barnløs.

Marie
Hans Jakob gifta seg for 2. gang i 1882, nå med Trine Marie Gunvaldsen. Det står da at brudgommens far var "Digteren Henrik Johan Ibsen". Hans Jakobs bosted var da Birkedalen under Lofthus. Et par måneder etter bryllupet kom dattera Marie. Noen dager etter nedkomsten døde Trine Marie, og noen dager deretter døde også barnet. Både mor og datter døde av "børnekopper".

Hans Jakob gifta seg for 3. gang i Vestre Moland i 1883. Vielsesinnførselen i kirkeboka sier at han var sønn av "Digteren Henrik Johan Ibsen", og han oppholdt seg fortsatt på Lofthus. Brura het Ida Gurine Olsdatter.

Ole
Hans Jakob og Ida Gurine fikk sønnen Ole i 1884. Han var født for tidlig og døde av krampe etter noen dager. Bostedet oppgis til Møglestu.

Isak
Sønnen Isak kom i 1885. Bostedet var Brentemoen. Isak døde av bronkitt i 1888.

Inga Hansine
Deretter kom dattera Inga Hansine i 1888. Familien bodde da på Lofthus. Inga omkom ved emigrantskipet Norges forlis i Atlanterhavet 28.6.1904. Det framgår av registeret over døde i kirkeboka for Vestre Moland. Der står det også at hun var ugift tjenestepike, bosatt på Lundemoen. Emigrantprotokollen for Kristiansand viser at hun ble registrert 23. juni. Det står at hun skulle til Chicago. Alderen oppgis til 17 år, men i virkeligheten hadde hun ennå ikke fylt 16. I avisene fra den gang og i seinere litteratur kan vi lese mye om forliset. Skipet la ut fra Kristiansand lørdag 25. juli med 727 emigranter og en besetning på 68. De aller fleste var først gått ombord i København og Kristiania. Etter tre dager gikk skipet på et skjær ved Rockall og sank i løpet av en halv time. Av passasjerene ble 143 reddet og av mannskapet 24. En av dem som ble reddet, var den 19-årige Herman Portaas - seinere kjent som dikteren Herman Wildenvey. (Som en kuriositet kan nevnes at Ibsens "Fruen fra havet" ble utgitt samme år som Inga Hansine ble født.)

Gunda Elise
Dattera Gunda Elise ble født i 1892. Bostedet oppgis nå til Lundemoen. Gunda Elise døde i 1896 av lungebetennelse.

Jenny
I 1895 ble dattera Jenny født. Også nå står det at familiens bosted var Lundemoen. Hun døde i Lillesand i 1922 av lungetuberkulose. Da var hun ugift syerske og bodde i Lundemogata i Lillesand.

Hans Jakobs "uekte" barn
Alvilde Magdalene het ei jente som ble født og døpt i Vestre Moland i 1890 ifølge kirkeboka. Mora var pike Anna Rasmusdatter og bodde på Møglestu. Barnets far var gift smedarbeider Hans Jakob Henriksen, som også bodde på Møglestu. Dette var Annas andre leiermål. Hun fikk sønnen Anton August i 1879. Ved folketellinga 1900 bodde Anna, Anton August og Alvilde Magdalene på Møglestu. Anna var vaskepike, og Anton var sjømann. Alvilde Magdalene ble konfirmert i Vestre Moland i 1904. Hun bodde fortsatt på Møglestu. Presten skriver at hun fikk "utmerket godt" i kristendomskunnskap. Hun var altså barnebarn av Henrik Ibsen - hvis da ikke Hans Jakob bare påtok seg farskapet for den biologiske barnefaren.

Det er bevart en inn- og utflyttingsprotokoll for Lillesand og Vestre Moland i arkivet for Lillesand folkeregister. Der står det at tjenestepike Magdalene Henriksen, født 5.6.1890, flyttet til Kristiania 4.7.1909. Flyttingen ble meldt av Anna Tellefsen 27.7.1909.

En protokoll for fremmede reisende (i lensmannsarkivet for Vestre Moland) står det at norsk statsborger Alvilde Magdalena Henriksen kom til Kristiansand 7. juni 1921 og til Vestre Moland dagen etter. Hun hadde sertifikat nr. 384 fra det norske konsulatet i New York 21. april samme år. Hensikten med reisen var "familiebesøk". Det står også at hun hadde tilstrekkelige midler. En av dem hun skulle besøke, var sikkert mora.

Anna ble gift med Aslak Tellefsen i Vestre Moland i 1902. Han døde i 1904. Da Anna døde i 1926, er det opplysninger å finne i dødsfallslistene. Om barn står det at Anna etterlater seg to ”uekte”, altså utenfor ekteskap, nemlig Alvilde Magdalene Henriksen og Anton Henriksen, begge i Amerika. I lensmannens dødsfallsprotokoll finner vi denne tilføyelsen: ”11/2-1926: Forevist skifteforvalteren brev fra M. Henderson av 25/1-26 til Amalie Joreid, hvorefter denne overlades at dele de eiendeler der forefindes. Da M. Henderson i en aarrække har underholdt moren, fandt skifteretten at dennes behandling av boet kunde undlades”. Så står denne merknaden: ”datterens adr. ifl. brev 25/1-26 Miss. M. Henderson 1141 Bergen Str. Brooklyn”. Det ble ikke holdt offentlig skifte etter Anna.

Høsten 2006 var det noen som fant ut at Magdalene emigrerte via England til Amerika. Der ble hun gift. Hun bosatte seg i New York og døde der så sent som i 1977. Jakten på henne i norske og amerikanske kilder kan du følge med i på diskusjonsforumet på Digitalarkivet .

Ida og Hans Jakobs eldre dager


I mange år fikk Ida og Hans Jakob økonomisk støtte av fattigvesenet i Vestre Moland, særlig til bolig. I april 1897 fikk han 4,50 kr til å kjøpe ved. I 1900 fikk han 7 kr for å kjøpe sko til døtrene. Enkelte ting ble ikke innvilget. I august 1896 fikk Hans Jakob avslag på en søknad om støtte til å bygge smie og kjøpe kull og jern. Det finnes flere opplysninger om Hans Jakob og familien i Lillesand kommunearkiv i arkivene etter fattigvesenet og skolevesenet i Vestre Moland.

Hans Jakob finner vi i folketellinga 1900 for Vestre Moland. Han var fortsatt smed, og bodde i fattighuset på Lundemoen sammen med kona Ida og de to døtrene deres, Inga Hansine og Jenny.

I årsskriftet for Agder historielag 1946-47 har A. Ager-Hanssen skrevet en artikkel om Christian Lofthus sine slektninger. Ager-Hanssen traff Hans Jakob Henriksen flere ganger i Lillesand. Hans Jakob beskrives som en særdeles interessert mann som leste mye, spesielt historie, geografi og reiseskildringer. Han var en god felespiller og felemaker. Dessverre hadde han alkoholproblemer gjennom mange år. Ager-Hanssen sier at Inga Hansine hadde god innflytelse på faren og fikk ham til å slutte å drikke, men Hans Jakob tok til flaska igjen etter at dattera omkom.

I "Peer Gynt" (1867) forekommer den etter hvert nokså forfyllete Aslak Smed. Det var kanskje litt rart å tenke på for smeden Hans Jakob - hvis han noen gang leste "Peer Gynt".

Ager-Hanssen skriver at Hans Jakob skal ha skrevet et dikt. Det må være det diktet som ble trykt i Fædrelandsvennen 20.5.1985. I kommunearkivet for Lillesand finnes diktet, som Hans Jakob skrev til Lillesand totalavholdsforening i takknemlighet for den hjelp han hadde fått.

Hans Jakob Henriksen døde i 1916 og ble begravd i Vestre Moland. Når voksne menn døde, var det ikke vanlig at presten skrev i kirkeboka hvem faren var, men i dette tilfellet står det at faren var Henrik Ibsen. Hans Jakob bodde på Lundemoen da han døde. Han døde av kreft.

Ida Gurine Henriksen, født Olsdatter, døde i 1938 og ble begravd i Vestre Moland. Hun bodde i "Stisens kleiv", dvs. Lundemogata, i Lillesand, og hun ble forsørget av fattigvesenet. Dødsårsaken oppgis til åreforkalkning. Presten skriver også at hennes mann var uekte sønn av Henrik Ibsen. Verken Hans Jakob eller slektningene hans brukte formelt navnet Ibsen, men folk i Lillesand pleide å si "Ida Ibsen".

--

"Mennene, barn, er en skrøpelig slekt… " Dette Ibsen-sitatet passer godt for skjebnen til etterkommerne hans. Mye av det som Henrik Ibsen skrev, viser en opptatthet av penger, gjeld, vanære, frykt, sykdom, arvelighet, den sterkestes overlevelse og følelsen av å være moralsk utestengt fra det kristne samfunn. Mye av dette kan man si også kjennetegner Ibsens egne år i Grimstad og også etterkommernes skjebne.

Henrik Ibsen døde i 1906.

--

De viktigste kildene til denne undersøkelsen finnes i Statsarkivet i Kristiansand og består bl.a. av:
-kirkebøker for Vestre Moland
-forliksprotokoll for Grimstad 1845
-branntakstprotokoll for Grimstad 1846
-folketellinga 1845 for Grimstad
-folketellinga 1875 og 1900 for Vestre Moland
-Amtmannen i Nedenes, journalsaker 1846.

Artikkel om Hans Jakob Henriksen i Christianssands Tidende 02.01.1931.

Se også Per Helge Seglstens artikkel "Ibsens ukjente barnebarn" i Genealogen 2/2007.

Roger Tronstad
Statsarkivet i Kristiansand