Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I årene 1778-1788 var Håvard soldat i det råbyggelagske kompani. Det finnes militære ruller for dette kompaniet som bl.a. gir opplysning om soldatenes høyde. I dette tiåret kan Håvard godt ha blitt forelska i ei jente. "Han reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest", heter det i visa. Festermål var en avtale om ekteskap. Hvem kan jenta ha vært?

Soldattjeneste

I arkivet etter Stiftamtmannen i Kristiansand finnes det militære ruller der Håvard er nevnt. Håvard var med i det 2. råbyggelagske kompani. Kompaniet sorterte under det 1. vesterlenske nasjonal-infanteriregiment. Vi finner Håvard Folkesen i en rulle som er datert 10. mai 1787. Han hørte legdsmessig under gården Austad i Bygland. Det står at han bodde på "Rølfstad" i Hylestad sogn, som antakelig må være gården Rysstad. Det står også at han var 29 år og innrullert i 1778. I en rulle datert 2. mars 1789 står det at Håvard Folkesen var "deserteret" 19. september 1788. Vi kommer tilbake til hva som ligger i det. I Riksarkivet finnes noen av de samme militære rullene. I tillegg finnes en rulle fra 28. februar 1780 for det 2. råbyggelagske kompani. Der står det at Håvard hadde tjent i 1 ¾ år, altså fra våren 1778. Det er ett år før han ble konfirmert. En interessant detalj er at vi finner høyden til soldatene. De fleste var 64-65 tommer. Noen var 66-67 eller høyere. Håvard var 66 tommer høy. Det tilsvarer 172-173 cm hvis tommen settes til 2,61 cm.

Hvem var jenta i visa?

Da Håvard var i 20-årene (1778-1788), gjorde han altså tjeneste som soldat. I dette tiåret kan han godt ha blitt forelska i ei jente. "Han reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest", heter det i visa. Festermål var en avtale om ekteskap. Det var ikke uvanlig at festemann og festekone flytta sammen. Ved festermålet kunne det bli inngått avtaler om økonomiske forhold. Det skulle helst være en viss grad av samsvar mellom størrelsen på det som brura og brudgommen hadde med seg inn i ekteskapet. I tillegg til festermålet var det vanlig med offentlig trolovelse for presten.

Vi forutsetter nå at Håvard var på Langeid for å be om å få ei jente der til festekone. Hvem kan denne jenta ha vært som var bortfestet til en annen? I "Bygland gard og ætt", bind 1, s. 229, står det at jenta må ha vært Birgit Halvorsdatter. Hun var født utenfor ekteskap i 1771. Faren bodde da på Langeid. Birgit bodde på Sordal i Bygland rundt 1802 da Håvard døde. Ifølge tradisjonen drukna han da han skulle besøke gammelkjæresten på Sordal. Jenta i visa kan kanskje ha vært Birgit, men det er flere momenter som taler imot.

For det første passer ikke Langeid inn. Kildene sier ikke noe om at Birgit bodde på Langeid i sin ungdom. Faren bodde riktignok der da hun ble født, men han døde i 1776, og det må ha vært lenge etter det året at Håvard eventuelt var på Langeid for å fri. Birgits mor, Liv Osmundsdatter, bodde på Tveit i Bygland da Birgit ble født, og det er vel mest sannsynlig at Birgit vokste opp der. Liv døde på Tveit i 1789, og Birgit bodde på Tveit da hun ble gift i april 1800.

For det andre passer ikke tidspunktet. Birgit ble altså gift først i 1800. Det er lite sannsynlig at Håvard besøkte henne i slutten av 1790-årene, da hun sannsynligvis var bortfestet, for da hadde Håvard allerede vært familiefar i mange år. Han kan selvsagt ha oppsøkt henne i 1788 eller 1789 – i 1790 ble Håvard far – men det virker ikke sannsynlig at Birgit var bortfestet allerede da, for så å bli gift først i 1800.

Hvis man studerer kirkeboka for Bygland, finner man ei jente fra Langeid som ble gift i 1780-årene. I januar 1786 ble Anne Knutsdatter Langeid trolovet med Aslak Olsen Frøysnes, og de ble gift i april samme år. Annes foreldre, Knut Halvorsen og Liv Tellefsdatter, bodde på Langeid. Liv døde allerede i 1764, mens Knut Halvorsen Langeid døde i desember 1785. Det kan ha vært høsten 1785 at Håvard Hedde var på Langeid for å be om å få Anne Knutsdatter til sin festekvinne. I stedet hadde hun festet Aslak Olsen Frøysnes. Det hjalp ikke at Håvard Hedde var soldat på den tida. Ved vielsen til Anne og Aslak står det at brudgommen var soldat. Dermed kunne ikke Håvard utkonkurrere ham på det punktet. Folketellinga 1801 viser at Anne og Aslak bodde på Frøysnes og at Aslak var husmann med jord. Det at Aslak hadde utsikter til i hvert fall å bli husmann med jord på hjemgården, var også et pluss i forhold til Håvard, som ikke hadde noen karriereutsikter. Kanskje var det dette rådet Knut Halvorsen ga dattera si før hun bestemte seg for Aslak.

I visa står det ikke noe om at jenta skal ha vært på Sordal da Håvard døde, men muntlig tradisjon sier det. Tilfeldigvis er det slik at Anne Knutsdatters far, Knut Halvorsen, kom fra Sordal, og han eide farsgården under Sordal etter at han ble gift og bosatt på Langeid. Kanskje det var slik at Anne var på besøk hos noen på Sordal i august 1802 da Håvard døde.

De skriftlige kildene kan verken bekrefte eller avkrefte at Håvard Hedde har vært på Langeid for å be om å få ei festekone. Vi kan heller ikke vite nøyaktig hvem jenta var – hun som etter hvert ble så berømt gjennom visa.



.