Barndom

Eilert Lund Sundt ble født i Farsund 8. august 1817. Her ser vi dåpsinnførselen i kirkeboka. Presten har skrevet navnet hans "Ejler Lund". Han ble døpt 24. august 1817 i Farsund kirke. Foreldrene var skipper Lars Sundt og Karen Bing Sundt, født Dreyer.

Eilert Sundts dåpsinnførsel

Eilert Sundts dåpsinnførsel 1817. (Statsarkivet i Kristiansand, Kirkebok for Farsund 1815-1836.)

Familien var stor. Eilert var nr. 13 i søskenflokken. Familien måtte ty til mange småsysler for å få endene til å møtes. I ladestedet Farsund var det mange sjøfolk, småfiskere og arbeidere. Mange bodde i overbefolkede hus og måtte streve hardt for å livberge seg. Under oppveksten i Farsund møtte Eilert derfor flere av de problemene som han kom til å undersøke seinere og vie livet sitt til; fattigdommen, overbefolkningen og arbeidernes usikre kår.

Huset som familien bodde i, ble ødelagt i bybrannen i Farsund i 1901.

Skolegang

Skoleforholdene var ikke de beste i Farsund. Kvaliteten på undervisninga var dårlig. Fra 12- til 14-årsalderen underviste Eilert seg selv. Det forteller han om i "Folkevennen", 8. årgang (Kristiania 1859), i en artikkel om selvundervisning og allmuebiblioteker (s. 95):

"Kanske jeg bedre end mange Andre har kunnet raade og formane unge Mennesker i denne Sag og gjøre det med god Samvittighed, formedelst den Omstændighed, at jeg selv i mine Barndoms-Aar, fra 12 til 14 Aars Alderen, drev temmelig meget paa at øve mig selv netop i Læsning og Skrivning. Naar jeg nu tænker tilbage paa hine Aar, saa kan jeg dog ikke andet end mene, at jeg vist skulde bragt det en Del videre, dersom en kyndig Mand havde givet mig et og andet Vink om, hvorledes jeg skulde tage Tingen. Og derfor vil jeg tro, at jeg kan gjøre en nyttig Gjerning, naar jeg nu fremstiller en Plan for Selv-Undervisning, afpasset for den Almue-Ungdom, som paa almindelig Maade har gaaet Almue-Skolen igjennem og har beholdt noget af Lærelysten i sig."

Samme sted (s. 98) skriver han om problemet med å skjære fjærpenner. Eilert skrev svært mye under skolegangen og hadde et stort forbruk av fjærpenner og blekk:

"Jeg erindrer vel, hvilken slem Omstændighed dette var for mig i min Barndom; jeg maatte ofte gaa lange Veie for at finde en Mand, som kunde skjære Pennen for mig til mine Øvelser. Men saa er det heldigt, at man nu har fundet paa at gjøre Staal-Penne, og dem kan enhver Gut skaffe sig et Dusin af, og det af bedste Sort."

I 1831 ble Eilert Sundt sendt til en slektning som var kapellan i Lyngdal, Andreas Aamodt, for å få undervisning. I 1832 kom Eilert til latinskolen i Stavanger, men den fant han lite inspirerende.

Studier

I 1835 begynte han å studere i Kristiania, men kom tilbake til Farsund i 1838 og begynte som huslærer. I 1841 dro han til Kristiania igjen for å fortsette studiene. En av hans gode venner var Henrik Wergeland, som også var født og oppvokst på Agder. Da Henrik Wergeland ble begravd i 1845, ledet Eilert Sundt studentene og holdt tale.

I 1846 tok Sundt sin teologiske eksamen med toppkarakter.

Forskning

Siden 1845 var Sundt lærer ved Christiania tukthus ved siden av studiene. Der ble han kjent med tatere og fikk interesse for dem. Han tok sikte på å granske taternes liv grundig og fikk stipend til det fra 1848 til 1869. Omfanget for undersøkelsen hans ble utvida til å gjelde de fattigere befolkningsklassers liv. I forbindelse med arbeidet utga Sundt flere undersøkelser av befolkningsklassers levesett og livsvilkår. Fra ca. 1850 og nesten fram til sin død kom det ut avhandlinger om bl.a. taterne, dødeligheten i Norge, giftermål i Norge, sedelighetstilstanden, selvmord, sjøulykker, fiskere, gruvearbeidere, edruelighetstilstanden, bygningsskikk, båttyper, husflid og renslighetsstell.

Boka om taterne ble kilde for mange skjønnlitterære forfattere, f.eks. sørlandsdikteren Gabriel Scott, som bl.a. skrev "Fant".

Fattigdommen ble det sentrale for Sundt, og til å studere det, trengtes pålitelig statistikk. Sundt reiste rundt i hele landet og hadde samtaler med folk av alle klasser. Han sendte også spørrelister til prestene, som svarte ham velvillig.

I befolkningslæren er "Eilert Sundts lov" (om variasjoner i fødselskullene med visse mellomrom) av stor betydning.

Sundt var folkevennen i sosial forstand. Han ble en banebryter innen sosiologisk kartlegging av bonde- og arbeiderklassens levesett. Sundt er kjent innen mange fag og disipliner, bl.a. etnografi, etnologi, sosiologi og demografi. Han ble grepet av den nasjonale interessen som fikk en oppblomstring på midten av 1800-tallet. Også andre fagområder var han interessert i og skrev om, f.eks. gammelnorsk og dialekter.

Sundts bøker regnes som banebrytende forskningsarbeider og fungerer også som verdifulle kildeskrifter.

Fra 1857 til 1866 var Eilert Sundt redaktør for "Folkevennen". Der har han selv bidratt med mange artikler om ulike emner.

---

Eilert Sundt var sogneprest i Eidsvoll fra 1869 og til han døde i 1875.

I Statsarkivet i Kristiansand kan du finne mange arkivkilder om familien Sundt i Farsund. I arkivene etter amtmann, sorenskriver, prest og andre finnes mange opplysninger om familiemedlemmene, eiendommen og den økonomiske virksomheten til Eilert Sundts far. Det finnes også mange arkivkilder om andre mennesker rundt Eilert Sundt og om livet i Farsund på den tida han vokste opp.