Presten Peder Bjørnson med kone Inger Elise, født Nordraak, og barn flytta fra Nesset i Romsdal til Søgne i 1853. Bjørnstjerne skulle på den tida gå på skole i Kristiania. Han var hos foreldrene i Søgne om sommeren i årene 1855-1860 og noen ganger senere også inntil Peder slutta som prest i Søgne i 1869.

Bjørnstjerne Bjørnsons brev 1867

Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson til Stiftamtmannen i Kristiansand 1867. (Statsarkivet i Kristiansand, Stiftamtmannen i Kristiansand, eske 1880, skyssvesen.)

Bjørnstjerne bodde altså i bygda Søgne om sommeren før og mens han skrev bondefortellingene. Han var kjent for å være litt vilter blant ungdommen i bygda somrene 1855-1857 og for å ha et godt øye til jentene.

I 1858 ble Bjørnstjerne gift i Søgne. Faren skriver i kirkeboka under vielse 11. september (ministerialbok A 10 (1853-1869) for Søgne, fol. 159b-160a)  at student og teaterdirektør Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble gift med jomfru Johanne Elisabet Caroline Reimers.

Under studietida og også etter vielsen omtaler Bjørnstjerne prestegården i Søgne som ”hjemme”. Bjørnstjerne var ofte med når faren utførte arbeidet som prest og ordfører, og det hendte at Bjørnstjerne førte protokollen.

Her er utsnitt av et brev som han selv har skrevet i Søgne 25. august 1867, der han klager til stiftamtmannen over hvor vanskelig det var å få tak i hesteskyss til Kristiansand.

Det finnes flere arkivkilder om Bjørnstjerne Bjørnson i statsarkivet, f.eks. noen brev som han skrev til Søren Jaabæk  i årene 1870-1882. (Privatarkiv D/0500.)