Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I desember 1939 måtte alle i Kristiansand tømme loftene sine for å redusere brannfaren i tilfelle krig og flyangrep.

I Europa var den politiske situasjonen svært spent allerede lenge før 1939, ikke minst på grunn av opprustningen i Tyskland.

I brev 10. januar 1939 bestemte Justisdepartementet at det skulle foretas loftsrydding i Kristiansand luftvernkrets. Brevet er signert Trygve Lie, som da var justisminister, og som seinere ble generalsekretær i FN. Mottaker var politimesteren i Kristiansand, som var ansvarlig for det sivile luftvernet.

Myndighetene visste at loftene var ”samlingsstedet for alt mulig unyttig og brannfarlig skrap som blir liggende i årevis”. Særlig alvorlig ville det bli ”ved nedslag av brannbomber i tilfelle av luftoverfall”. Erfaringen fra andre steder var at de små brannbombene slo gjennom yttertakene og ble liggende på loftene, hvor de kunne forårsake brann.

Gjennom hele året ble spørsmålet behandlet av den lokale luftvernnemnda. I møte 2. november 1939 ble det besluttet av loftsryddingen snarest skulle iverksettes i Kristiansand by. Det var straffbart å ikke følge påbudet om rydding. Planen bygget på erfaringer som ble høstet under loftsryddingen i Oslo.

Statsarkivet i Kristiansand, Sjøfartsmuseet, Norsk Teknisk Museum og Norsk Folkemuseum bekjentgjorde at huseierne måtte være oppmerksomme på det som var av interesse for disse institusjonene.

Loftsryddingen i Kristiansand foregikk 4.-7. desember 1939. Nå hadde krigen allerede begynt. Det er vanlig å si at 2. verdenskrig startet 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen. Frankrike og Storbritannia erklærte Tyskland krig få dager etter.

I arkivet for Kristiansand sivilforsvarskrets er det mye stoff om blant annet luftvern for årene 1938-1945. Blant annet finnes disse fotografiene fra loftsryddeaksjonen.




.