Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Mange nordmenn og norske firmaer hadde arbeidet til fordel for tyske interesser under krigen. Etter krigen gjaldt det først å finne ut hvem som hadde gått så langt at samarbeidet kunne kalles utilbørlig og defineres som landssvik.

Det var særlig tre forhold som landssvikpolitiet undersøkte for å finne ut om bistanden til fienden hadde vært utilbørlig:
1) Hvis arbeidet var viktig for tyskernes krigføring, gikk det i retning av utilbørlighet.
2) Hvis den næringsdrivende hadde samarbeidet frivillig og kanskje tatt initiativet selv, og ikke blitt tvunget, talte også dette for utilbørlighet.
3) Hvis samarbeidet hadde skjedd tidlig under krigen, ble det ikke uten videre sett på som utilbørlig. Grunnen var at det under begynnelsen av krigen var en viss forvirring om hva man skulle gjøre, f.eks. fordi nasjonale og kommunale myndigheter gikk langt i å oppfordre til samarbeid med tyskerne. Likeledes kunne det bli sett mildere på firmaer som hadde etablert seg før krigen, mens mistanken om landssvik var sterkere overfor firmaer som ble startet opp sent under krigen for å selge varer og tjenester til okkupanten.

I stor grad var det firmaer innen bygg- og anleggsnæringen og trelastindustrien som havnet i søkelyset etter krigen. Dette var firmaer som hadde hjulpet fienden med å bygge flyplasser, festningsanlegg, veier og jernbaner, i tillegg til brakker, kontorbygg og velferdsbygg.

side 1 side 2 side 3
side 4 side 5 side 6

Ovenfor er et eksempel på en dom for økonomisk landssvik. (Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansand byrett, Domprotokoll straffesaker 9 (1944-1947), fol. 386a-387b.)

Over 16 000 personer i Norge ble etterforsket for økonomiske bånd med okkupanten. Men få av disse sakene kom så langt som til rettssalen. Bare en av fem etterforskede fikk straffedom, og straffene var forholdsvis lave. Økonomiske landssvikere som i tillegg hadde vært NS-medlem, ble ofte strengere dømt. De fikk sakene sine behandlet i de første etterkrigsårene, mens de fleste andre økonomisakene ble pådømt mot slutten av 1940-tallet eller begynnelsen av 1950-årene.

Arbeiderne på tyske anlegg ble ikke etterforsket så fremt de ikke var medlem av NS. Det kan ha vært så mange som 150 000 – 200 000 nordmenn som arbeidet på tyske anlegg under krigen. (Norsk Krigsleksikon)



.