Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Enkelte opplysninger i landssvikdommene er av sensitiv art. Det kan f.eks. gjelde helseforhold, straffbare forhold og visse typer familieforhold. Slike opplysninger er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 og offentleglova § 13. Det betyr at ikke alle kan få se slike opplysninger uten videre eller publisere dem.

Etter forvaltningsloven § 13c bortfaller riktignok taushetsplikten når opplysninger i en sak er eldre enn 60 år. Riksarkivaren kan imidlertid forlenge taushetsplikten for sensitive opplysninger i henhold til forskriften til forvaltningsloven § 11.

I tillegg til at de dømte selv kan få innsyn som part i saken, kan også forskere søke og få innsyn mot å forplikte seg til ikke å publisere sensitive opplysninger som kan knyttes til navngitte personer. Hver gang noen søker, blir det vurdert om hele saken kan erklæres for fritt tilgjengelig. Mange landssviksaker er nå frigjort.

Noen opplysninger i landssviksaker er ikke av sensitiv karakter. Hvis man skal publisere dokumenter som inneholder både sensitive og ikke sensitiv informasjon, kan det løses ved å sladde navn eller den sensitive informasjonen.

Saker som ikke inneholder andre sensitive opplysninger enn medlemskap i NS, blir som regel erklært som fritt tilgjengelige etter 60 år. Da er det ikke lenger straffbart å publisere at baker Hans Hansen var NS-medlem. Et annet spørsmål er om man bør la være av etiske grunner.

Når det gjelder NS-innsatte embetsmenn sentralt, NS-ordførere, NS-politimestre eller andre med oppgaver for NS-administrasjonen i lokalsamfunnet, og lagførere, kretsførere og andre med høyere verv innen NS lokalt, så regnes ikke deres verv eller politiske holdninger og gjerninger som taushetsbelagt informasjon. Deres forhold er som regel allment kjent, og dessuten gjorde slike personer sine holdninger offentlig kjent under krigen.

Noen landssviksaker er fritt tilgjengelige selv om de inneholder svært personsensitive opplysninger som kunne ha vært holdt tilbake lenger enn 60 år. Et eksempel er saken mot Knut Hamsun. Når denne saken er frigitt, er det fordi alle forhold ved Hamsun allerede er kjent gjennom film og bøker.



.