Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Når loven åpnet for å straffe mindre tilfeller av landssvik, ble antallet saker stort. Alle nordmenn med en eller annen tilknytning til NS ble etterforsket. Det samme gjaldt svært mange næringsbransjer og yrkesutøvere.

I Norge fikk vi over 90 000 landssviksaker. Antallet krigsforbrytersaker var nesten 350. Ved politietterforskningen og rettsforfølgelsen av landssvikere etter krigen oppsto 1200 hyllemeter dokumenter rundt om ved politikamrene. I 1950-årene ble det bestemt at alle landets 54 politikamre skulle sende inn landssvikarkivene sine til Oslo politikammer. Det skjedde i 1957-1958. Derfra ble alt avlevert til Riksarkivet i 1971-1972. Alt dette materialet kalles Landssvikarkivet.

Det vil si at i Riksarkivet ligger alle landssviksakene for Arendal politikammer, Kristiansand politikammer og Vest-Agder politikammer. (Risør- og Grimstad-sakene er skilt ut fra Arendal som to egne serier. Likeledes er Flekkefjord- og Farsund-sakene skilt ut fra Vest-Agder som to egne serier.)

De som vil se sin egen landssviksak eller saken mot f.eks. foreldre eller besteforeldre, må henvende seg til Riksarkivet og søke om innsyn. I landssvikmappen i Riksarkivet ligger i utgangspunktet alle dokumentene i saken.

Også i statsarkivene finner vi som regel landssvikkilder i arkivene fra domstolenes underretter, dvs. sorenskriver og byfogd/byrett:
-saklister
-gjenpart av dommene
-andre dokumenter i saken.

(I noen tilfeller har domstolsarkivene i statsarkivene egne saklister og dombøker for landssviksaker, mens i andre tilfeller finner man dem i saklister og dombøker sammen med ordinære straffesaker.)

Dommen beskriver hva tiltalte var skyldig i, etter rettens syn, og avsluttes med kjennelsen og straffeutmålingen.

I landssviksaker som gjaldt alvorlige forhold, gikk sakene direkte til lagmannsretten. Aust-Agder og Vest-Agder sorterte under Agder lagmannsrett, som også dekket Vestfold og Telemark. Arkivet fra den gang oppbevares i Statsarkivet i Kongsberg.

Ankesaker fra underrettene gikk direkte til Høyesterett. Arkivet oppbevares i Riksarkivet.

Gjenpart av dommer fra lagmannsrett og Høyesterett finnes bare av og til i underrettenes arkiver, dvs. i statsarkivet.

I statsarkivenes politi- og lensmannsarkiver kan det finnes ymse opplysninger i forbindelse med f.eks. arrestasjoner og avhør i landssviksaker. Politiet hadde også myndighet til å utferdige forelegg om bøter, inndragninger og erstatninger. I politiarkivene kan det derfor finnes egne foreleggsprotokoller for landssviksaker.

Også i avisene fra den gang kan man finne omtale og referater fra svært mange landssviksaker.



.