Valg av eidsvollsmenn fra Kristiansand


Søndag 27. februar fikk stiftamtmannen og biskopen i Kristiansand rundskrivene som regent Christian Frederik hadde skrevet 19. februar om bl.a. valgene til en riksforsamling. Det skulle holdes bededag med troskapsed og valg første fredag, men det rakk man i hvert fall ikke på Agder allerede fredag 25. februar.

Mandag 28. februar hadde stiftamtmannen og biskopen rådslagninger om hvordan valgene best kunne skje, og de sendte rundskriv om det til bl.a. prestene.

Kunngjøring om valget


Avis Kristiansand 2. mars 1814

Kristiansands Addresse Kontoirs Efterretninger 2. mars 1814.

Tirsdag 1. mars forfattet biskop Christian Sørensen en kunngjøring om hva som skulle skje i Kristiansand domkirke. Kunngjøringen ble tatt inn på førstesiden onsdag 2. mars i byens avis - Kristiansands Addresse Kontoirs Efterretninger.

Der framgår det at bededag med ed til fedrelandet skulle foretas fredag 4. mars kl. 11. Barn kunne ikke tas med i kirka.

Det står ikke uttrykkelig at det skulle foretas valg, eller hvordan valget skulle utføres, så det er grunn til å tro at i hvert fall enkelte kan ha vært i tvil om dette ved frammøte i domkirka.

Kristiansand var for øvrig det eneste stedet på Agder hvor man rakk bededag med ed og valg allerede fredag 4. mars. I de fleste andre kirkene skjedde det fredag 11. mars.

Hvordan foregikk valget?


Kristiansand hadde status som by. Siden den var stiftsby (med domkirke), fikk den velge to eidsvollsmenn. Byen hadde bare én kirke/menighet, så derfor ble valget direkte. Det vil si at det ikke var aktuelt å velge to valgmenn først.

Avis Kristiansand 9. mars 1814

Kristiansands Addresse Kontoirs Efterretninger 9. mars 1814.

I byens avis onsdag 9. mars på førstesiden kom en redegjørelse for hvordan bededagen i domkirka hadde forløpt.

Etter troskapseden og biskopens tale ble det oppfordret til valg i sakristiet av to eidsvollsmenn. Dagen før hadde magistraten bekreftet at valget var kunngjort for byens innbyggere.

De to valgte ble:
-residerende kapellan Nicolai Wergeland
-kjøpmann Ole Clausen Mørch.

Dette var det første store skritt til fedrelandets redning, heter det i omtalen, som trolig var forfattet av biskopen.

Vi har ikke funnet noe eksemplar i statsarkivet av fullmakten fra dette valget.

På denne siden finner du lenke til Riksarkivets eksemplar av fullmakten og til en avskrift.

Markering i teateret


I samme avis 9. mars, rett under valgomtalen, har styret (Directionen) for Det dramatiske selskab en annonse. Fredag 11. mars skulle "Den politiske kandestøber" i fem akter framføres. Kvelden før skulle det være generalprøve.

Teater Kristiansand 11. mars 1814

Det dramatiske selskabs forhandlingsprotokoll.

Stykket ble også oppført søndag 13. mars. Her ser vi hvem som spilte de forskjellige rollene. (Statsarkivet i Kristiansand, Det dramatiske selskab, D/0046, Forhandlingsprotokoll 1.)

Inntektene av forestillingen ble på hele 1304 riksdaler. Pengene ble som vanlig delt ut til byens "husarme" innbyggere. Summen tilsvarte verdien av et lite hus i byen.

Ludvig Holbergs komedie ble første gang oppført i København i 1722. Den omhandler håndverksmesteren Herman von Bremen, som forsømmer sitt yrke for politiske spekulasjoner og kannestøperier.

Det er ingen tvil om at teaterstyret valgte dette stykket akkurat nå når det hadde vært valg i Kristiansand, og når det skulle være valg i andre prestegjeld på Agder nettopp 11. mars, og dessuten i forkant av riksforsamlingens forhandlinger måneden etter.

Nicolai Wergeland og Ole Clausen Mørch var for øvrig medlemmer av selskapet, som var et amatørteater. Begge hadde spilt roller på scenen.

 Klage på valget


Christian Frederiks brev 15. mars 1814

Christian Frederiks brev 15. mars 1814.

En av Kristiansands store kverulanter var Wincents Lassen Sebbelow. Han var offiser og jurist fra Danmark, kjøpmann i Kristiansand og hadde tittelen overkrigskommissær.

Like etter valget i domkirka sendte Sebbelow et klageskriv til regent Christian Frederik der han forteller hvordan valget skjedde. Han sier at de fleste i byen ikke var klar over at et slikt valg skulle finne sted. Det ble de klar over i kirka da valget skulle skje i og med at det ble bekjentgjort fra prekestolen. Dermed ble det avgitt bare 140 stemmer, og det var nokså tilfeldig hvem mange av dem stemte på, ifølge Sebbelow.

Sebbelow ønsket å få inn i avisa et innlegg han hadde skrevet 8. mars, der han kritiserte valgopplegget. Men politimesteren nektet ham dette.

I et brev til stiftamtmannen i Kristiansand 15. mars (se bildet) sier Christian Frederik at Sebbelow nå hadde fått anledning til å tilkjennegi sitt patriotiske sinnelag til regenten. Sebbelow kunne ellers informere hvem han ville om sitt syn, så publisering i avisa ville ikke være nødvendig, mente regenten.

Stiftamtmannen informerte Sebbelow 21. mars om regentens brev. (Statsarkivet i Kristiansand, Stiftamtmannen i Kristiansand, eske 719.)


Mars 2014
Roger Tronstad
Statsarkivet i Kristiansand