Valg av eidsvollsmenn


Valgene av representanter til riksforsamlingen skulle være indirekte og skje i to trinn.

Først skulle det velges valgmenn i de enkelte sognene. Dette kan man kalle primærvalgene.

Deretter skulle de møtes på et sentralt sted i amtet. Der skulle de velge tre representanter blant dem selv til riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette kan man kalle representantvalgene. Minst en av de tre skulle være bonde. Dette framgår av rundskriv datert lørdag 19. februar fra regenten, Christian Frederik, mottatt søndag 27. februar av overøvrigheten i Kristiansand (stiftamtmann, amtmann og biskop).

Overøvrigheten bestemte så at det skulle holdes valg til eidsvollsmenn både i Nedenes, i Råbyggelaget, i Lister og i Mandal, altså to steder i hvert av de to amtene Nedenes (og Råbyggelagets) amt og Lister og Mandals amt. Dermed ble det seks eidsvollsmenn fra hvert av de to amtene. Fra de andre amtene kom det tre eidsvollsmenn, slik instruksen sa.

I byene skulle hver menighet velge to menn. Så skulle de to fra hver menighet møtes i vedkommende by og velge én representant til riksforsamlingen. Større byer, deriblant Kristiansand, fikk velge to eidsvollsmenn. På Agder var det den gang tre byer. Både Risør, Arendal og Kristiansand hadde bare en kirke/menighet, så dermed ble valgene direkte. Det ble valgt én fra Risør, én fra Arendal og to fra Kristiansand.

Fra militæret skulle hver enhet velge to valgmenn, en offiser og en soldat. Disse skulle så samles på et høyere nivå og velge en offiser og en soldat til Eidsvoll. Fra Agder ble det valgt to eidsvollsmenn fra Vesterlenske infanteriregiment og to fra Sjøforsvaret.

Bededag med ed og valg i kirkene skulle holdes første fredag. Det ble mulig bare på Østlandet allerede fredag 25. februar. De fleste steder på Agder skjedde dette fredag 11. mars.

Kilder


I arkivene for stiftamtmann, amtmann, biskop, proster og prester finnes det informasjon om organisering av valgene. Da må man studere inn- og utgående brev særlig fra perioden ca. 20. februar til 20. mars.