Bautasteinen på Kristiansand kirkegård


En bautastein ble avduket på Kristiansand kirkegård 17. mai 1914, altså ved 100-årsfeiringen av den viktige dagen i norsk historie. Stadig er det noen som lurer på hvem som egentlig skal betraktes som Kristiansands eidsvollsmenn, og hvorfor ikke Nicolai Wergeland er oppført på steinen.

”de her hvilende 6 eidsvollsmenn”


De to som ble valgt for Kristiansand by til riksforsamlingen våren 1814, var kjøpmann Ole Clausen Mørch og residerende kapellan Nicolai Wergeland. I den forstand er det altså disse to som er Kristiansands eidsvollsmenn – altså byens egne valgte utsendinger.

På bautasteinen står imidlertid disse seks navnene: D. Hegermann, O. C. Mørch, A. Sibbern, Bendeke, Just Ely og P. Johnsøn.

Hvert år holdes det 17. mai-tale ved bautaen, men ikke alltid har det vært visshet om hvorfor akkurat de seks navnene er risset inn i bautaen.

Mange år før 1914 gjennomførte man en undersøkelse fra Eidsvoll Verk og fant ut når og hvor alle eidsvollsmennene i Norge var gravlagt. Kristiansand bystyre valgte å reise et monument på Kristiansand kirkegård nettopp til minne om ”de her hvilende 6 eidsvollsmenn”.

Kirkegården


Kirkegården ble tatt i bruk i 1821, og i løpet av de nærmeste årene ble det gradvis slutt med gravlegging rundt domkirka. Alle de seks som er nevnt på steinen, ble gravlagt på Kristiansand kirkegård - offiser Diderich Hegermann i 1835, kjøpmann Ole Clausen Mørch i 1829, offiser Henrik Frederik Arild Sibbern i 1863, amtmann Claus Bendeke i 1828, offiser Just Henrik Ely i 1824 og underoffiser Peder Johnsøn i 1836.

I 1905 vedtok Kristiansand bystyre at kommunen skulle overta ”smykning” og vedlikehold av gravstedene til Hegermann, Mørch, Sibbern og Johnsøn. Etterkommerne samtykket i dette med takknemlighet. Kommunen ønsket også å ta ansvaret for de to andre gravstedene, men de var ikke lenger synlige på kirkegården.

I 1914 sjekket man at alle de seks var registrert som gravlagt der. Alle de andre eidsvollsmennene er gravlagt andre steder. F.eks. er det minnebauta i Trondheim over eidsvollsmannen Gabriel Lund fra Lister fordi han bodde i Trondheim ved livets slutt.

Ikke alle eidsvollsmenn har fått bautastein. En av dem er Nicolai Wergeland, som er gravlagt på Eidsvoll kirkegård. Men allerede i 1837, mens Nicolai Wergeland bodde på Eidsvoll som prost, ble Eidsvollsbygningen kjøpt av en gruppe privatfolk med Henrik Wergeland i spissen, som ønsket at bygningen skulle bli et nasjonalt minnesmerke. Dette førte seinere til at Eidsvollsbygningen ble et museum. Det nasjonale minnesmerket ligger altså i den kommunen hvor Nicolai Wergeland er gravlagt.

Et alternativ for Kristiansand bystyre i 1914 kunne ha vært å la bautaen omfatte alle de eidsvollsmennene som hadde bodd i Kristiansand, ikke bare dem som døde der, men det ville nok ha blitt vanskelig og tidkrevende å finne ut helt nøyaktig hvem som på et eller annet tidspunkt hadde bodd i byen. En annen sak er at en slik praksis på landsbasis kunne ha ført til at én og samme person ville ha havnet på bautastein i flere kommuner. Et enklere alternativ hadde vært å ta med bare navnene på de to eidsvollsmennene som var byens utsendinger våren 1814. Men begge deler ville være et brudd på en praksis med å ha en minnebauta over dem som er gravlagt på vedkommende kirkegård.

Ikke glemt 


Stadig er det enkelte som lurer på om det kan være slik at Kristiansand kommune bevisst ville utelate Nicolai Wergeland fra bautasteinen fordi han stemte for at jøder og jesuitter ikke skulle ha adgang til riket. Men det er ikke noe holdepunkt for en slik antakelse.

Hvis kommunen egentlig ønsket å ha med alle eidsvollsmenn som hadde bodd i Kristiansand på et eller annet tidspunkt, unntatt Wergeland, så ville stiftamtmann Niels Emanuel de Thygeson, sogneprest Laurentius Andreas Oftedahl og flere ha vært med. Det er nemlig mange eidsvollsmenn som har bodd i Kristiansand før eller etter 1814. Eidsvollsmannen Johan Storm Munch, som døde som biskop i Kristiansand i 1832, er gravlagt ved domkirka, så han var heller ikke aktuell å ta med på bautaen.

Av de 112 i riksforsamlingen stemte 94 for å nekte jøder adgang til Norge. Vi vet ikke nøyaktig hvem alle de 94 var, men vi kan nok regne med at i hvert fall de fleste eidsvollsmennene som har bodd i Kristiansand, stemte for den såkalte jødeparagrafen.

Et moment som viser uttrykkelig at Kristiansand kommune i 1914 ikke ønsket å glemme Nicolai Wergeland, er at borgermester Knudtzon holdt tale under avdukingen 17. mai det året. Foruten de seks på steinen fant Knudtzon grunn til særlig å minnes den mann som hadde representert Kristiansand sammen med Mørch, nemlig Nicolai Wergeland. På denne dagen ble i tillegg Nicolai Wergelands grav på Eidsvoll besmykket med en krans fra Kristiansand kommune. ”Dette viser at våre tanker er hos ham”, sa Knudtzon.

Siden det ville være litt inkonsekvent å føre opp Nicolai Wergeland på bautaen som den sjuende, ble altså hans minne hedret på annen måte av Kristiansand i 1914 fordi han hadde vært byens representant i riksforsamlingen.

---

Undertegnede hadde en nesten likelydende kronikk i Fædrelandsvennen 21. juni 2008 under tittelen ”Kristiansands eidsvollsmenn”.

Mars 2014
Roger Tronstad
Statsarkivet i Kristiansand