Statistikkloven omfatter ikke lokale folketellinger. Derfor er ikke kommunale folketellinger unntatt fra offentlighet i 100 år. Hovedregelen er at alminnelig personvern sperrer en kilde i 60 år. Kommunale tellinger kan derfor som regel studeres når kilden er 60 år gammel.

Statsarkivet oppbevarer kommunale folketellinger for Kristiansand for følgende år: 1916, 1922, 1932, 1937, 1942, 1947, 1952, 1957, 1958, 1959, 1961, 1962, 1963, 1964, 1965 og 1966. Vi har tilsvarende tellinger for Oddernes 1944, 1945, 1962 og 1963.

Ved lov om folkeregister 29.04.1905 og 24.06.1915 fikk kommunene adgang til å opprette register over innbyggerne. Opp til 1940 ble det opprettet folkeregisterkontor i 49 bykommuner og 42 store landkommuner. I 1906 kom det første kommunale folkeregisteret i Kristiania. Bergen fikk sitt i 1912, Drammen i 1914 og Stavanger og Kristiansand i 1916. Kristiansand er den eneste kommunen på Agder som fikk folkeregister allerede før siste verdenskrig.

Folketelling 1922

Folketelling 1922 for Kristiansand. (Statsarkivet i Kristiansand)

De kommunale folketellingene som er foretatt i Kristiansand, og som består av navneskjemaer for hver husstand, er knyttet til arkivet etter folkeregisterkontoret. Folkeregistrene var kommunale før 1965, men de har likevel avlevert arkivene sine til statsarkivet for den perioden. Derfor oppbevarer Statsarkivet i Kristiansand de kommunale folketellingene for denne byen.

Slik ser tellingsskjemaet ut. De samme rubrikkene er brukt i skjemaet for alle tellingene 1916-1952. Skjemaene er ordnet etter gatenavn og –nummer. Det betyr at man bør kjenne adressen til dem som man leiter etter. Eksemplet viser husstanden der den framtidige forfatteren Jens Bjørneboe bodde i 1922. Da var han to år gammel.