På grunn av Statistikkloven er statlige folketellinger sperret i 100 år.

Folketellinga 1920

Folketellinga 1. desember 1920 er landsdekkende og nominativ. Statsarkivet oppbevarer folketellinga for hele Agder. Det er ført personlister for hver person slik som folketellinga 1891.

Folketellinga 1930

Folketellinga 7. desember 1930 er landsdekkende og nominativ. Riksarkivet oppbevarer folketellinga for hele landet. Personopplysningene er ført på felleslister for hver familie/hus/bruk.

Folketellinga 1946

Folketellinga 3. desember 1946 er landsdekkende. Den skulle ha vært gjennomført i 1940. Vi oppbevarer folketellinga for hele Agder. Personopplysningene er ført på felleslister for hver familie/hus/bruk. (I 1946 ble det påbudt å føre folkeregistre i alle landets kommuner. Folkeregisterkontorene ble opprettet. Fra nå av har vi folkeregisterkort for hver person i alle kommuner, men kortene er sperret for innsyn i 60 år. Statsarkivet har folkeregisterarkivene for alle kommuner på Agder. Folkeregisterkortene er altså noe annet enn folketellinger.)

Folketellinga 1950

Folketellinga 1. desember 1950 er landsdekkende og nominativ. Riksarkivet oppbevarer folketellinga for hele landet. Personopplysningene er ført på felleslister for hver familie/hus/bruk.

Folketellinga 1960

Folketellinga 1. november 1960 er landsdekkende og nominativ. Vi oppbevarer folketellinga for hele Agder. Personopplysningene er ført på felleslister for hver familie/hus/bruk.

Folketellinga 1970

Folketellinga 1. november 1970 er landsdekkende og nominativ. Riksarkivet oppbevarer folketellinga for hele landet. Personopplysningene er ført på felleslister for hver familie/hus/bruk.

Folketellinga 1980

Folketellinga 1. november 1980 er landsdekkende og nominativ. Riksarkivet oppbevarer folketellinga for hele landet. Det er ført personlister for hver person slik som folketellinga 1891. I 1980 ble det tatt i bruk optisk lesing. Ved tellingene i 1980 og 1990 gjaldt spørsmålene på skjemaene mest sysselsetting og yrke, arbeidsreiser, husholdningssammensetning, boliger og boforhold. Opplysninger om kjønn, alder, ekteskapelig status, familietilknytning, statsborgerskap og bosted ble hentet fra Det sentrale personregister, mens opplysninger om blant annet utdanning og inntekt ble tilført tellingsmaterialet fra andre registre.

Folketellinga 1990

Dette året ble det foretatt ei utvalgstelling. Opplysningene som ble samlet inn, ble kombinert med opplysninger i ulike registre. Opplysninger som ikke kunne tas ut fra registre, ble beregnet på grunnlag av oppgaver hentet inn fra et representativt utvalg som i gjennomsnitt for landet utgjorde vel 28 prosent av befolkningen.

Folketellinga 2001

I 2001 ble det gjennomført folke- og boligtelling den 3. november. Alle boliger i Norge, også hver leilighet, hadde nå fått sin egen adresse. Målet var å gjøre registeret over grunneiendom, adresse og bolig (GAB) så oppdatert som mulig. Bolignummeret registreres også i folkeregisteret, slik at det blir oppdatert med hvem som bor i hvilken bolig. Denne tellinga skal være den siste som baserer seg på utsendte skjemaer som folk må fylle ut. Nå er registrene blitt så oppdaterte og fullstendige at det heretter kan lages statistikk direkte fra dem. For mer informasjon, se: http://www.ssb.no/fob/