Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Betzy Alexandra Kjelsberg (1866-1950) var en av de første kvinnene som stilte til stortingsvalg i Norge. Hun var dessuten Norges første kvinnelige fabrikkinspektør og en viktig kvinnesaksforkjemper.

Foto av Betzy Kjelsberg

Portrett av Betzy Kjelsberg, ca. 1910. Fotograf ukjent. Eies av Oslo Museum.

Hun var født i Svelvik og datter av skipper Thor Børresen (1816-1872) og Jessie McGlashan (1842-1915). Faren døde da Betzy var seks år gammel, og etterlot seg kun gjeld. Alle familiens eiendeler ble derfor solgt på tvangsauksjon. Moren tok med seg Betzy til Drammen og startet pensjonat for å forsørge den lille familien.

Da Betzy var ferdig med folkeskolen, tok hun handelsutdannelse. Læreren ordnet med økonomisk støtte slik at hun kunne ta et privat artiumkurs. Som den eneste i sitt kull fullførte hun imidlertid ikke studiene.

Hun giftet seg i 1885 med overrettssakfører Oluf Fredrik Kjelsberg (1861-1923). De bodde en periode i Kristiania, men flyttet snart til Drammen og åpnet advokatkontor der. Betzy var da sakførerbetjent for mannen sin, med ansvar for kontorets avdeling for kredittopplysning. Paret fikk etter hvert seks barn.

I 1905 ble Kjelsberg valgt inn i Drammen bystyre, der hun ble sittende i to perioder. Hun representerte Avholdspartiet, en avskalling fra Venstre. Hun benyttet muligheten til å ta opp alle sakene som hadde vært fremmet i kvinnesaksforeningene, og en av hjertesakene hennes var lik lønn for likt arbeid. Hun var dessuten det første kvinnelige medlem av Venstres landsstyre, og her var hun medlem i perioden 1926-1938.

Kjelsberg var med å stifte Drammen Kvinnesaksforening, og ledet den fra starten i 1896 til 1925. Foreningen åpnet leseværelse for sine medlemmer og hadde abonnementer på aviser og tidsskrifter. Den stiftet dessuten et arbeidskontor for hushjelper.

Utdanning i husstell for kvinner var en av Kjelsberg sine fanesaker, og hun hjalp til med å starte Kvinnesaksforeningens Husmorskole i Drammen i 1899. Dette var landets første fagskole i huslig økonomi.

Fotokopi av dåpsoppføring for Betzy Kjelsberg

Utsnitt fra Ministerialbok 1 for Strømm (1861-1869)

Stemmerett for kvinner var et av stridsspørsmålene i Norsk Kvinnesaksforening. Mange mente at man burde gå gradvis fram og først kreve stemmerett for kvinner med utdannelse og sosial rang. Betzy Kjelsberg derimot, mente at man måtte kreve stemmerett for alle kvinner med én gang, spesielt mente hun at gifte kvinner burde være særlig kvalifiserte til å delta i valg.

I forbindelse med folkeavstemningen om unionsoppløsningen, var Betzy Kjelsberg en aktiv deltager i innsamlingen av underskrifter blant kvinner. I Drammen ble det samlet inn underskrifter fra 12 379 kvinner som sluttet seg til oppløsningen av unionen med Sverige.

Betzy Kjelsberg var engasjert i arbeidsmiljøsaker, og ble i 1908 medlem av fabrikktilsynet i Drammen. I 1910 ble hun Norges første kvinnelige fabrikkinspektør, en stilling hun satt i fram til 1936. I kraft av denne stillingen reiste hun mye rundt i landet og holdt foredrag om fabrikkhygiene, og hun fikk stor anerkjennelse for dette arbeidet. Et spesielt engasjement lå hos arbeidsforholdene til kvinnelige fabrikkarbeidere, og i Drammen var det mange av disse. Cellulosefabrikker, spinnerier og skofabrikker sysselsatte mange kvinner, og arbeidsforholdene var ikke gode. Kjelsberg ble etter hvert kjent for sitt arbeid med å forbedre disse.

Betzy Kjelsberg var også engasjert i vanskeligstilte menneskers problemer, og lanserte blant annet en plan for et hjem for kvinnelige voldsofre i Drammen. Hun opplevde aldri selv at ideen ble realisert, men i 1980 åpnet Betzy Krisesenter i Drammen.

I 1935 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for allmennyttig virksomhet. I 1916 ble hun tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.



.