Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Anneken Louise Pettersen (1877-1970) var konservator ved Drammens Museum og Norges første kvinnelige museumsdirektør.

Foto av Anneken Pettersen

Anneken Pettersen, ca. 1930-1935. Foto: Ukjent (eies av Oslo museum).

Hun var født i Drammen og datter av distriktslege Georg Henrik Pettersen (1839-1923) og Olga Jacobea Pettersen (1846-1929). Hun kom fra et overklassehjem hvor det ble lagt vekt på kunstneriske og kulturhistoriske interesser. Hun tok middelskoleeksamen og utdannet seg til lærer ved Hallings skole og lærerinneseminar i Kristiania. Etter dette studerte hun språk et år i England og deretter et år i Frankrike. Deretter fulgte flere lange utenlandsopphold med blant annet frie studier i Italia. Pettersen forble ugift hele livet.

Med sine omfattende dannelsesreiser bak seg og familiens store antikvitetssamling, hadde Pettersen en naturlig plass blant pionerene som utviklet Drammens Museum. Sammen med historiker Tord Pedersen, overrettssakfører Alfdan Juel, og overrettssakfører Georg Resch, som også var Pettersens bror, fikk hun tidlig tilknytning til museets aktiviteter.

Anneken Pettersen ble raskt innsatt som sekretær og fast fagarbeider i Drammens Museumsforening. Hun overtok etter hvert også kontrollen med innsamling og registrering av gjenstander. Hun førte også Pedersen og Juels undersøkelser videre, og var den som skaffet den nødvendige informasjonen for å få en bedre forståelse av gjenstandene museet etter hvert var i besittelse av. Sin teoretiske og praktiske museumsutdannelse fikk Pettersen hos professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Carl W. Schnitler, og hos direktør Hans Aall ved Norsk Folkemuseum. Av sistnevnte lærte hun å stille strenge krav til behandlingen av hus og samlinger. Dette gjorde at hun ikke bare drev selve museumsarbeidet i de forskjellige praktiske fasene, hun drev også i høy grad arbeidet med vitenskapelige studier og undersøkelser. Disse ble ryggraden i utviklingen av museets samlinger.

Fotokopi av takst

Anneken Pettersen etterlot seg større verdier enn de fleste ugifte kvinner i hennes samtid. Deler av det ble testamentert bort til Drammens museum. Drammen byrett: Innkomne boer nr. 2 (1970).

Pettersens rolle var offisielt tilbaketrukket sammenlignet med hennes mannlige kolleger. Først i 1918 ble hun utnevnt til konservator. En formell ledertittel tok det lenger tid med, og først i 1946 ble hun Norges første kvinnelige museumsdirektør. Da var hun 69 år gammel, og hun gikk av som leder igjen to år senere. Hun ble utnevnt til æresmedlem av Drammens Museumsforening ved sin avgang. Anneken Pettersen ble i 1934 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for museet. I 1947 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.

Arkeologiske utgravninger opptok Anneken Pettersen sterkt. Hun foretok fire: Aas grønne glasshytte i Sandsvær, Nøstetangen glassverk i Hokksund, Hans Nicolai Bruuns fajansefabrikk og Jacob Boys pipefabrikk, de to siste på Bragernes i Drammen. Målet hennes med utgravningene var å utvide kunnskapene om Drammens historie og området rundt.

Den første utgravningen hun stod for, var Hans Nicolai Bruuns fajansefabrikk i Drammen. Norsk Folkemuseum hadde begynt å skille mellom fajansene fra Herrebøe fajansefabrikk i Halden og det som antagelig var fra Drammen. Sammen med Henrik Grevenor fra Folkemuseet fant Anneken Pettersen i 1923 fram til det stedet fabrikken trolig hadde ligget. Her fikk hun foreta utgravninger to somre, det første året med bistand fra arkeolog Bjørn Hougen, mens året etter ledet hun utgravningen alene. Som resultat av dette arbeidet, ble det laget en stor utstilling av drammensfajanse i 1924 både på Folkemuseet og Drammens Museum.



.