Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Johanne Sinding (1851-1929) var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i 1901.

Foto av Johanne Sinding

Johanne Sinding (Kilde: Johanne Sindings legat - Møteprotokoll 1 (1930-1979) (Oppbevares hos Vestfoldarkivet))

Hun var født i Våler prestegjeld, Smålenene, og datter av sogneprest Holger Ferslew Sinding og Johanne Elisabeth Walborg Sinding. Johanne Sinding tok i 1873 eksamen ved Nissens skole for voksne. 

Hun ble så lærerinne ved Falsens pikeskole i Kristiania. På 1870-tallet flyttet hun til Tønsberg og drev i flere år Røsaker og Braand pikeskole. Denne skolen og Fredrikke og Elise Ryes pikeskole ble i 1889 slått sammen til Tønsberg kommunale pikeskole. Sinding arbeidet da videre som bestyrerinne for denne skolen. I 1895 ble hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag Greveskogen videregående skole. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918.

Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den den høyere allmennskole, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.

Sinding ble innvalgt i Tønsberg bystyre gjentatte ganger, og satt frem til 1913. I kommunevalget 1904 endte hun som vara for Høyres liste og i 1907 og 1910 ble hun igjen stemt inn i bystyre, nå på de liberalkonservative og næringspartiets liste. Sinding ble valgt som vara i næringspartiets styre i 1907. I perioden 1908-1913 var hun varamann til formannskapet og var den første kvinnen som møtte i Tønsberg formannskap.

Utskrift av valgprotokoll for Tønsberg

Utskrift av valgprotokoll for Tønsberg viser at Johanne Sinding fikk 1602 stemmer ved valget i 1901. (Kilde: Jarlsberg og Larvik amt, Diverse vedk. kommunevalg 1 (1888-1903)

I 1909 var hun en av to kvinner som for første gang ble valgt inn i Tønsberg høyreforeningens styre og i 1912 ble hun leder for manntallsarbeidet blant kvinnene i samme forening.

Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF). Hun var aktiv i "De høyere Skolers Landslærerinneforening" og var en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til Tønsberg folkebibliotek.

Ved folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905 fikk bare menn lov til å stemme. Dette skapte en større bevegelse over store deler av landet hvor det ble foretatt i alternative avstemninger for kvinner. Johanne Sinding ledet i 1905 møtet for Tønsbergs kvinner for å få tilslutning om folkeavstemningen. Under møtet ble det bestemt at de skulle arbeide for å få fleste mulig underskrifter på kvinnenes adresse.

Etter Johanne Sindings død ble det opprettet et eget legat: "Frøken Johanne Sinding's legat til beste for Tønsberg kommunale høyere almennskole". Dette ble opprettet etter Sindings testamente og var underlagt Tønsberg skolestyre så lenge bestyrelsen av Tønsberg kommunale høyere almennskole var under skolestyret. Legatet hadde som formål å utrede midler til vedlikehold av legatstifterkens gravsted på Tønsberg kirkegård og hvert år kunne styre utdele deler av midlene for å tilgodese lærerene og elevene ved almennskolen. Et eksempel på formål var reisestipend til videre utdannelse av lærere og bidrag til klassereiser for elevene.



.