Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

De fleste telefonistinner ble rekruttert i 18 – 19 årsalderen og ble i yrket fram til de giftet seg. Søker vi på ”telefonistinder” i 1900 folketellingen for Drammen får vi opp 25 ugifte damer, uten at vi vet om det fantes flere. Det eldste arkivet derfra er nemlig blitt borte. Og alle damene er om lag 20 år gamle. Ved søk i yrke på 1910-folketellingen får vi treff på 26 telefonistinner i Drammen, her blir det spesifisert at de er ugifte. Vi ser at en del av de samme navnene dukker opp igjen.

Kravet om at de kvinnelige funksjonærene skulle være ugift ble fjernet i 1906, kvinnene kunne da fortsette i arbeidet etter søknad om dette. Vi viser til et eksempel på å fortsette i stillingen etter ekteskap fra 1925, tatt fra arkivet etter Drammen teledistrikt (Pa 7).

Søknad om å bli i tjenesten etter inngått ekteskap

Søknad om å bli i tjenesten etter inngått ekteskap

Søknaden kunne avslås dersom kvinnen giftet seg med noen som kunne dra nytte av stillingen hennes, for eksempel informasjon som kunne komme forretningsmenn til nytte. Dersom kvinnene giftet seg, mistet de også en del av de sosiale rettighetene, som vikar ved sykdom og tilskudd fra pensjonsfondet. De måtte i så fall dokumentere at sykdom eller helseproblemer ikke skyldes hustru eller morsrollen. I tillegg kunne hun sies opp uten varsel dersom familiehensyn gjorde at hun ikke utførte arbeidet tilfredsstillende.

Denne endringen vedrørende sivilstatus og tjenesteadgang for kvinner betydde kanskje ikke så mye i praksis, siden sølibatkravet aldri hadde blitt konsekvent gjennomført. Og for de fleste var det sannsynligvis en selvfølge at de ikke arbeidet etter de hadde giftet seg, siden det var det ”samfunnet forventet” og datidens kultur tilsa.



.