I følge Ivar Aasens Ordbok over ”det norske Folkesprog” fra 1850, kan begrepet  ofse   ha flere betydninger, blant annet: ”Overdrivelse, noget som er for meget” eller ”noget stærkt eller voldsomt; f. Ex en heftig Storm”.

Arne Østmo har i Stor-ofsen 1789 : værsystemet som førte til den største flomkatastrofen i Norge  (1985) gjort grundig rede for hvordan flomkatastrofen kunne skje.

Statsarkivet i Hamar har flere kilder med beskrivelser av skadene som flommen forårsaket. En kilde er å finne i arkivet etter  Fogden i Gudbrandsdalen: Aftagsforretninger 1789.

Avtaks- eller avfellings-forretninger ble holdt når landskylden på en gard skulle settes ned, oftest etter flom eller skredskader. Fogden i Gudbrandsdalen hr. Anders Hartmann har i en egen protokoll dokumentert de forretningene som ble gjort for ”at oplyse, beskrive og Taxere den Skade”  som de ulike gårdene ”har lidt ved Jordskrede og Elve-Brud” etter Stor-Ofsen i 1789.

Protokollen er på 52 tettskrevne foliosider med taksering og vurdering av skadene, foretatt i perioden 28. oktober 1789 til 27. juli 1790.

En annen kilde finner vi i arkivet etter Valdres sorenskriverembete – Korrespondanse ordnet på sak 1789-1849, eske 1.

Her finner vi blant annet en beskrivelse av skadene som flommen gjorde på Gaarden Biørgum i  Aurdals Præstegjeld. Oppsitterne på gården har forlangt en befaring av skadene med tanke på å få satt ned skatteskylden. Ved å få påvist skadene kunne en med rette kreve å få betale mindre i skatt, siden det ikke lenger var mulig å få så god avkastning på gården som i tiden før flommen, grunnet forringelsen av eiendommen samt tap av hus og eiendeler.

Også i  Norske Intelligenz-seddeler nr 32 (12. august 1789) ble det referert fra flomskadene i Valdres. (Norske Intelligenz-Seddeler  kom ut for første gang 25.mai 1763, og  var Norges første ordinære avis). Her beskrives noen av skadene og sjokket det måtte være å oppleve en slik naturkatastrofe. At ikke flere enn 7 personer mistet livet i flommen beskrives slik: ”For en Besynderlig Guds beskiærmelse maa man regne, at ikke meere end 7 Mennesker, ere under disse Ruiner omkomne”. Det berettes om skadene på lensmanssgården Bøe, hvor det ble avholdt skattekommisjon og ting i nettopp disse dagene, ”hvor man blev sadt i yderste Forskrækkelse og Livs-Fare”.