Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

”Nå ska je prøve å komma hau litt je og. Og da tenkte je det var best å begynne med slektstavla. Men du behøver itte å vara redd for at det ska bli no lang oppramsing, je veit itte lenger telbars hell tel a bæssmor og’n bæssfar og knapt nok det. Så det ska vara fort gjort” (Prøysen 2003:69).

Begge foreldrene til Alf Prøysen, Julie Mathiasdatter, født 1879, og Olaf Andreassen, født 1880, hadde en barndom som legdunger. Legdsystemet fungerte slik at fattigvesenet i herredet plasserte dem som ikke kunne ta vare på seg selv, ut på gårdene. De som tok imot folk på legd, fikk et visst bidrag fra herredets fattigkasse. Olaf ble sendt på legd da moren hans, Marte Værnsdatter, døde i 1891. Olafs far, Andreas Kristiansen, giftet seg på nytt i 1893 og døde i 1923. Julies far, Mathias Gulbrandsen, 1847-1885, døde ung, og moren, Mathea Kristiansdatter, 1850-1943, ble nødt til å sende de seks døtrene ut på legd og selv ta seg tjeneste for å berge levemåten.

Prøysens mormor, Mathea, vokste opp på plassen midtre Bakken under søndre Mæhlum på Brøttum sammen med foreldrene Christian Pedersen, født 1824, og Guri Olsdatter, født 1827, og etter hvert åtte søsken. I flere framstillinger blir det hevdet om Prøysens familie at : ”…går man et par-tre generasjoner bakover i familien og nøster videre derfra, finner man slektsrøtter på storgårdene i bygda”. Dette er et svært generelt utsagn, og stemmer nok ikke tilbake til andre halvdel av 1700-tallet.

Det som er slående med Prøysens slekt, når det tråkles tilbake til andre halvdel av 1700-tallet, er at både Olaf og Julies slekt har solide røtter nord i Brøttum, i Lismarka og Bergseng. Her oppe ved allmenningsgrensa var brukene mindre og jevnstore. De fleste forfedrene har vært husmannsfolk, men andre har også vært selveiere på gårder som Fredrikshaab (Fauskerud) og Altona.

Slektsgranskingen tydeliggjør et tett familienettverk og arbeidsfellesskap mellom husmannsfolk og småbrukere. Her kjente folk hverandre i et bygdefellesskap, og kontakten i familien besto selv om husholdet ble oppløst og barn kom på legd. Dette er ikke det samme miljøet som var typisk for de sentrale delene av Ringsaker med store gårder, mange husmannsfolk og stor klasseforskjell. Selv om oppveksten på husmannsbruket Prøysen var preget av nøysomhet, levde bygdekulturen med sang, musikk og historier blant Alf Prøysens foreldre og øvrige familie.

Alf Prøysens foreldre, Julie og Olaf i 1921 (Foto: Kaare Strandli, Domkirkeoddens fotoarkiv)



.