Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Forfatteren og visekunstneren Alf Prøysen dro fra Hedmarken som 25-åring i 1939, og flyttet aldri tilbake. Men som forteller vendte han stadig hjem til husmannsplassene og drengestuene i Ringsaker. Det var herfra Prøysen hentet bakgrunnsmateriale til mesteparten av sin diktning. Det han hadde opplevd som fattig husmannssønn og gårdsarbeider, ble en uuttømmelig kilde til et rikt forfatterskap.

Sliterne, opprørerne og de som falt utenfor i bygdesamfunnet, var Alf Prøysens hjertebarn. Deres møte med livets utfordringer er kjernen i hans forfatterskap, men rammefortellingene gir oss også innsikt i mentalitet og samfunnshierarki på hedmarks-bygdene i mellomkrigstiden.

Statsarkivet i Hamar og Anno museum, avd. Domkirkeodden har i fellesskap gått på oppdagelsesferd i arkivene for å finne kilder og dokumenter som kan belyse det miljøet hvor Alf Prøysen vokste opp. Vi har funnet fram til foto, manus og brev som forteller oss om forfatterens liv og diktning.

Alf Prøysens første novellesamling, Dørstokken heme. Hedemarksfortellinger, kom ut i 1945. Korrespondanse og manus i tilknytning til denne utgivelsen er oppbevart i Domkirkeoddens magasin. Foto fra forfatterens oppvekst og besøk i Ringsaker finnes i museets fotoavdeling. Dette materialet presenteres her sammen med et utvalg av arkivmateriale fra Statsarkivet i Hamar for å skape en historisk ramme for Prøysens diktning og for å sette søkelys på deler av hans liv og forfatterskap.

Alf Prøysen på besøk i Ringsaker i 1961 og fotografert foran barndomshjemmet Prøysenstua. Forfatteren vokste opp i mellomkrigstiden da bygdesamfunnet var i krise og endring. Miljøene han skildrer i sin diktning forsvant i løpet av få år etter andre verdenskrig (Foto: Johan Brun, Dagbladet, 1961, Domkirkeoddens fotoarkiv).



.