Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

”Nå skal Europavægen gå like neafor lykkja i Prøysen, men helt oppå Præstvægen torde itte Europavægen å våge seg, sjøl om’n rasere Steinrøysa neri bakken. Den lyt finna seg ti å bli jevne med jorden, men itte femti meter unna ligg Præstvægen og gror att, uberørt ta den nye ti’n som dom kæille det. Og når den dagen kjæm blir det en død i skjønnhet, som det hete. Men du ska sleppe å sende kræins. Præstvægen held seg med blommer sjøl” (Prøysen 2003: s.160).

Olaf Andreassen, Alf Prøysens far, var husmann i Prøysen fram til 1938. Da tok en ny generasjon over gården Hjelmstad. Husmannskontrakten ble erstattet av en arbeidskontrakt, og jorda gikk tilbake til gården, men foreldrene til Alf fikk livslang borett i Prøysen. I 1955 ble Olaf og Julie selveiere etter at Alf kjøpte plassen til dem. Her bodde de livet ut. Fra begynnelsen av 1950-tallet var husmannsvesenets epoke definitivt over også på Hedmarken.

(Foto: Johan Brun 1961, Domkirkeoddens fotoarkiv)

Alf Prøysens karriere ble en klassereise. Store sosiale endringer kom også til å prege livserfaringene til de fleste i hans generasjon som var oppvokst i bygdeproletariatet. Her lå kanskje noe av kimen til Prøysens brede appell i sin egen samtid. Han fortalte sine historier om allmennmenneskelige utfordringer ved å sette dem inn i rammene av en samfunnsform som mange fortsatt kjente, men som nå var tilbakelagt for de fleste. Denne kulturen var nå bare tilgjengelig i litteraturen, skildret av en som selv hadde sine røtter i det gamle.

(Foto: Johan Brun 1961, Domkirkeoddens fotoarkiv)

I arkiver og museer finnes et omfattende kildemateriale som kan fortelle oss mye om samfunnsstrukturene som opprettholdt husmannsvesenet, og de materielle samt sosiale kårene i husmannsstanden. I forsøket på å forstå denne historien kan kildemateriale etter Prøysens arbeid og hans egen litteratur hjelpe oss å komme nærmere menneskene og mentaliteten som skapte rammene for- og fylte livene i dette samfunnet.

(Foto: Johan Brun 1961, Domkirkeoddens fotoarkiv)



.