Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

”Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken, ”det røde fylke” som dom kæilte det. Men etter Præstvægen var vi like æille. Vi var som ei lita væl for øss sjøl. Rundt omkring i bra avstæind låg de store garda, og dom hadde vi ittno med, det var bære’n far det som gikk skauvegen ått garda om mårån og kom hematt om kvelden. Og a mor en enkelt gong da hu skulle vara i stella for sveiser’n hell fjøsgutten, når dom skulle ha en fridag. Vi onga gikk bære gardsvægen når vi skulle setta poteter hell renske turneps. Men da såg vi standsforskjellen, og den hadde mange forgreininger og avskygninger” (Prøysen 2003: 138).

De fire husmannsplassene under Hjelmstad lå i plassgrenda Præstvægen langs den gamle kirkeveien mellom hovedkirken i Ringsaker og annekskirken i Veldre. Gårdene Stolpestad og Ulve hadde også husmannsplasser her. I nordenden av Præstvægen var det i alt 13-14 plasser som dannet ei lita grend.

Husmannskontrakten mellom Alf Prøysens far, Olaf Andreassen, og bonden på Hjelmstad ble aldri tinglyst. Dette er en indikasjon på at kontraktsforholdet mellom husmann og husbond ofte ble sett på som en privatsak. Det finnes imidlertid bevarte husmannskontrakter som kan belyse forholdene i plassgrenda Præstvægen. Her er et eksempel fra en annen Ringsaker-gård, nemlig kontrakten mellom husmannen Andreas Andreasen på Vennstuen og bonden Severin Hersaug på gården Hersoug i Ringsaker i 1899 :

Husmannskontrakt mellom Andreas Andreasen og Severin Hersaug, datert 05.02. 1899 (SAH).

(SAH)

Husmannskontrakten til Andreas Andreasen viser at han måtte betale en årlig avgift på kroner 15,- i form av arbeidsplikt på gården. Han måtte møte opp til tid og sted som bonden til enhver tid bestemte, og utføre de oppgavene som bonden påla ham. Arbeidet Andreasen utførte utover dette fikk han betalt i varer eller penger. Vedlikeholdsplikt fulgte plassen. Andreasen hadde rett på vinterved i gårdens skoger, allmenningsrett og tilgang til gårdens sæter. Ønsket Andreasen eller Hersaug å si opp kontrakten måtte det skje innen 29. september og plassen måtte være fraflyttet innen 14. april (Flyttedagen).

Selv om husmannskontraktene kunne variere noe fra gård til gård, gir kontrakten fra 1899 et godt bilde av arbeidsvilkårene for husmenn på Hedmarken på denne tiden. Det er også mulig å rekonstruere hovedinnholdet i husmannskontrakten til Prøysens foreldre.  Julie Prøysen, Alfs mor, fortalte om hvilke betingelser de måtte forholde seg til i Prøysen i Norsk Folkemuseums kartleggingsprosjekt ”Husmannsminner” i 1960:

”Vi begynte som husfolk her i Prøysen i 1914. Min mand hadde 50 öre om dagen om sommeren men han var fri ifra gården om vinteren. Da var han i skogen han var jo så glad i skogsarbeide og så tjente han jo litt mer. Jeg hadde ikke noen plikt til og være i gården men jeg var ofte i gården om sommeren ute på arbeide. Og på klædesvask og som vikar for sveiseren og jeg var der og klypte sauer om høsten. Jeg husker ikke akkurat hvad jeg hadde for dagen men det var vel en 30 eller 40 öre.(…). Jordveien var vel omtrent 10 mål men ikke alt var dyrket mark. Vi hadde beiteret i gårdens skog. Og ret til og legge op kvist og røtter. Og så fikk vi kjøpt fjeldved på gårdens almeningsrett. Vi hadde ret på og få hest til vedkjøring og hest til og kjøre ind avlinga ellers også.”

Lensmannsberetning 1910, Ringsaker (SAH)

Hvert femte år skrev amtmannen en beretning om tilstanden i amtet. For å få gjort dette, trengte han innberetninger fra lokale embets- og tjenestemenn. Lensmannen i Ringsaker skildrer i 1910 det samfunnet Alf Prøysen vokste opp i. Lensmannen bekymrer seg over landarbeidernes kår : ”Arbeiderne lever endnu for meget paa dyr og daarlig mat (kaffe, brød, smør og hvetebrød m.v.) og den nuværende generation kommer vanskelig forbi dette daarlige stell” .

”Det var dårlige hus når vi kom hit. Kjøkkenet et kalt rom med en gråsteinsrøys av en peis. En stor stue med gisne dører og vinduer. Et lite kott som vi kunne ligge i om sommeren” (Julie Prøysens beretning, s. 5, 1960)(Foto: Jan Haug, Domkirkeoddens fotoarkiv).

Nils Strandli, Alf Prøysens fetter, og grisen i Prøysen(Foto: Kaare Strandli, Domkirkeoddens fotoarkiv). ”Så slaktet vi en gris i året. Og sommetider en kalv eller en sau. Om vi hadde mat nok. Ja vi var aldrig matlause men det var nok sommetider det ikke var så mange rettene å velge i mellem.” (Julie Prøysens beretning s. 6, 1960).

Prøysenstua ble tilbakeført til sitt opprinnelige preg av Prøysens venner i 1987 og eies i dag av Ringsaker kommune(Foto: Jan Haug, Domkirkeoddens fotoarkiv).



.