Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

"Hæin far begynte som husmæinn og fløtte i fra gard tel gard i mange år før`n slo seg til ro. Men en vårkveld skrakle det vesle fløttningslasset oppover Ulvegutua og svingte inn på Præstvægen. Det var’n far og a mor og tre onger, to jinter og en gutt, nå skulle dom bo i Prøysen ei stund og sjå åssen det gikk. Og ettersom dom har fortæld så var det ittno lystig syn som møtte dom da dom kom fram. Kaunnstaur låg slengt utover gar’n og en stor slipstein hadde rulle nerover fjøsbakken og låg midt utpå jordet.- Vi vil itte hit, sa småjinten. –Vi vil telbars att tel Rosendal der vi høre heme.- Å det kæin nok bli bra her og, bære vi få ruske opp litt, hadde a mor svara. Så bar dom inn det som var på fløttningslasset. Nå bodde dom i Prøysen. Og der kom je tel utpå sammar’n i 1914.” (Alf Prøysen: Det var da det, og itte nå 2003: 71-72)

Fløttardagen våren 1914 kom Alf Prøysens familie til husmannsplassen Prøysen under gården Hjelmstad i Ringsaker. Første fløttardagen var sommerdagen 14. april. Årets andre fløttardag var vinterdagen 14. oktober. På disse dagene kunne tjenestefolk og husmenn si opp plassen på gården eller bli sagt opp og ta tjeneste og opphold på en ny gård.

Alf Prøysen opplevde selv mange fløttardager som gårdsarbeider fra 1932 til han ble forfatter på heltid etter utgivelsen av Dørstokken heme  i 1945. Som husmannssønn var framtiden etter konfirmasjon og skolegang i utgangspunktet opplagt:

”Så kom tia og timen da je skulle sitta på mjølkskyssen og begynne i den fysste jobben min som griskokk på en gard, Bak i kjærra hadde je fløttarkufferten, den som je æiller kom så langt at je fekk laga sjøl på sløyden, je hadde kjøpt`n ta bror min. I den kufferten låg det både klæsskifte og fjøsskor, og øverst låg det farjestifter og tegneblokk og trekkspillet, pent inntulle i ei gammal vindjakke. -Nå reiste je liksom Præstvægen sistgongen syntes je” (Prøysen 2003: 160).

Etter skolegangen gikk Prøysen fra fjøsjobb til fjøsjobb på ulike gårder i Ringsaker. Han fant seg aldri helt til rette og flyttet raskt videre. Så kom fløttardagen 14. oktober 1939 da Prøysen flyttet til Kløfta og senere til Sørum i Asker. Med i kofferten var fortsatt skrivesaker, gitar og kunstnerdrømmen.

Alf er ført inn som nr. 68 i kirkeboka i Ringsakers liste over døpte i 1914. Han tok etternavnet Prøysen etter husmannsplassen han vokste opp på etter at han begynte å skrive (SAH).

Manus til enakteren Fløttardag av Alf Prøysen. Enakteren ble satt opp på Riksteaterets bygdeturne Ut over dørstokken i 1952. Prøysen brukte fløttardagen som tema i mange av sine fortellinger. Den dukker opp som bilde på oppbrudd fra det trygge og vante samt forventningen til en ny start (Anno museum, avd. Domkirkeodden).

Fløttardag Ner-Skyberg. Alf Prøysen (til høyre) tar farvel på Ner-Skyberg 14. april 1939 (Domkirkeoddens fotoarkiv).



.