Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Marie begynte å jobbe som lærerinne i 1874.

Stillingsutlysning fra Norsk skoletidende, utgitt 05.06.1874

Stillingsutlysning fra Norsk skoletidende, utgitt 05.06.1874

Frk Borchgrevink underviste i norsk, religion, skrivning og regning. Timeplan hentet fra arkivet etter Hamar middelskole.

Frk Borchgrevink underviste i norsk, religion, skrivning og regning. Timeplan hentet fra arkivet etter Hamar middelskole.

I august 1874 ble Marie den første kvinnelige læreren som underviste ved Hamar kommunale middelskole. Borgerskolen gikk over til å være kommunal middelskole i 1873 og ble i 1876 ”Hamar offentlige skole for en høyere allmenndannelse m. realgymnas, middelskole og forberedelsesklasser”. Marie var ved ansettelsen tyve år, og ble ansett som ”meget godt egnet”. Det var en forutsetning for å ta jobben at hun aksepterte at tilsettingen i utgangspunktet kun var som timelærer for et år, dersom hun ikke aksepterte dette gikk jobben til nestemann på søkerlisten. Lønnen var på 150 kroner, hun kunne ikke forvente likelønn. En annen nyansatt lærer ved navn Arnold Rørholt fikk fast ansettelse ved skolen samme år, og tjente da 400 kroner. Marie underviste i religion, regning, lesing og skriving til forberedelsesklassene, det vil si til de yngste elevene som var 6-9 år. Det var ofte slik at kvinnene ble satt til å undervise de yngste elevene.

Ut fra dagbøkene til Marie kan vi dra den slutning at hun hadde vært elev ved Gløersens pikeskole. Hulda Garborg skildrer sin skolegang ved skolen på 1860/70-tallet i den selvbiografiske boka ”Barndomsminne”. Marie skal etter sigende ha vært utdannet lærerinne, uten at det har latt seg gjøre å få bekreftet en eventuell formell utdanning som for eksempel datidens guvernante- eller lærerinneprøve. De bevarte protokollene over avlagte lærerinneprøver fra Hamar starter litt senere, men hun har muligens gått opp til en prøve etter undervisning hos Gløersen. Det er vel kanskje heller ikke å forvente at Marie hadde mye skolegang da det først var året etter ansettelsen jenter fikk ta middelskoleeksamen. Ved ansettelsen av en vikar i forberedelsesklassene i 1876 tillot hennes sjef rektor Horn seg ”at bemærke, at de Kvalifikationer, man især bør søge at finde hos en Lærerinde i Forberedelsesklasserne, ikke saameget er de viderekomne Skolekundskaber, saasaom i levende Sprog f.e., men hellere Øvelse i at omgaaes Børn og i at undervise paa dette Trin”.

Vi vet lite om hennes beveggrunner for å bli lærerinne, om hun som kvinne følte en forventing om å være hjemme men ikke kunne av økonomiske årsaker eller at hun selv hadde et ønske om å ta arbeid som lærerinne ut fra personlige preferanser og interesser. Farens økonomi vet vi ikke så mye om, men han hadde tidligere gått konkurs og hadde flere yngre barn å forsørge. Dersom Marie skulle livnære seg utenfor hjemmet, måtte hun finne noe som passet en kvinne av hennes stand å livnære seg av.

I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble det stadig mer åpnet for at kvinner kunne delta i det offentlige liv gjennom skolegang og tilsetting i offentlige virksomheter som televerk, offentlige kontorer og skole. Kvinner som faktisk hadde fått tilgang til de nevnte yrkesgruppene måtte likevel se seg forbigått av menn i forhold til både karrieremuligheter og lønn, og de organiserte seg gjerne i egne foreninger. Lærerinnene fikk ikke egen forening før 1912.

I 1869 ble det åpnet for at kvinner kunne ansettes som lærere i byene. Med det ble altså Marie en del av den første bølgen av offentlig tilsatte lærerinner.

   

 



.