Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Marie var med i bystyret til og med 1907, så hun fortsatte å være politisk aktiv etter sin første periode i bystyret. Da Marie ble valgt inn i bystyret første gang var hun 47 år gammel. Til tross for at det må kunne sies å være en seier for kvinnesaken at hele fire kvinner ble valgt inn i Hamar bystyre, karakteriserer Marie det hele som et ”elendigt valg” siden ingen jurist eller embetsmann kom med i bystyret. Her ser vi den konservative høyrekvinnen, som også var sterkt imot egne kvinnelister. Hun var i første omgang tro mot sine egne konservative verdier, noe som kommer klart fram i dagboken.

Det er kanskje ikke så overraskende at akkurat datteren til en ordfører fra det borgerlige sjikt av samfunnet ble politisk aktiv i datidens politiske klima med frigjøring og demokratisering. Vi vet at formannen i kvinnesaksforeningen holdt foredrag i Hamars studentersamfund Fram i 1883, og det er sannsynlig at Marie var godt orientert om dette og den generelle samfunnsdebatten.

Blant de konservative mente enkelte at det var en fordel at kvinner fikk begrenset stemmerett i 1898. Siden alle menn fikk stemmerett i 1898, kunne kanskje en begrenset stemmerett for kvinner medføre at nettopp de konservatives kvinners stemmerett og inntreden i politikken bidra til å holde ”bermen” i sjakk.  Mange av de ”nye velgerne” var i direkte motsetning til Marie, og hadde andre interesser og sympatier enn det tradisjonelle borgerskapet. Selv om Marie og de konservative damene kom med på stemmeseddelen til de konservative, var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet mot deltagelsen deres  av den naturlige årsak at de selv kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar.

På venstresiden var det også noen som var redd høyre ville profitere på stemmeretten til kvinnene, så de prøvde også å få fram kvinnene på valglistene. I nabobyen Gjøvik ser vi den eneste kvinnen som ble valgt inn i kommunestyret som et eksempel på dette, der var det enken og ”motehandlersken” Klara Haugom i Venstre.  På Lillehammer gjorde høyresiden et godt valg med halvparten av representantene, noe kvinnene fikk æren eller skylden for. I Hamar gjorde også høyrekvinnene et utslag, og høyre beholdt et lite flertall ved dette valget.
Det foregikk en debatt om det skulle stilles egne kvinnelister til valget eller om kvinnene skulle delta innad i partisystemet. Også på Hamar var det en debatt om det skulle være egne kvinnelister eller ei. På dette punktet var Marie klinkende klar, noe som etter hvert førte til at hun meldte seg ut av stemmerettsforeningen på Hamar.  Da foreningen bestemte seg for at det burte stilles egne kvinnelister i 1910, ”meldte jeg meg straks ut”.



.