Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten
Innsendt valgliste til valgstyret 1901, hentet fra Hamar magistrat, K bilag til manntalls og valgprotokollene 1897 - 1905.

Innsendt valgliste til valgstyret 1901, hentet fra Hamar magistrat, K bilag til manntalls og valgprotokollene 1897 - 1905.

Valgresultat i Hamar 1901, avisutklipp hentet fra Hamar magistrat, K bilag til manntalls og valgprotokollene 1897 - 1905.

Valgresultat i Hamar 1901, avisutklipp hentet fra Hamar magistrat, K bilag til manntalls og valgprotokollene 1897 - 1905.

Begrenset kommunal stemmerett for kvinner

Det tidligste valgmanntallet hvor vi finner Maries navn er ” Afstemningen over Hamar Brændvinssamlag” i 1897. Fra 1895 fikk nemlig absolutt alle over 25 år være med på lokalvalg om de ville ha kommunale brennevinsutsalg eller ikke. Kvinnelig stemmerett i denne saken var begrunnet med at spørsmålet om edruelighet i høyeste grad også angikk hjemmene (altså kvinnenes domene). Noen år etter fikk enkelte kvinner kommunal stemmerett . I valgmanntallet for kommunevalget i 1901 finner vi derfor 715 utvalgte kvinner med stemmerett i Hamar og 410 av dem benyttet sin nyvunne stemmerett.

Av Maries dagbøker kan vi se at hun deltok på en rekke uformelle treff med likesinnede kvinner fram mot valget i 1901, hvor Marie og hennes konservative venninner sikter seg inn mot politisk deltagelse i Hamar. Vi ser det samme i 1904, Marie skriver da rett ut at kvinnene har en plan om å ”i stillhet agitere” for å få inn damer i kommunestyret, og kan 7. desember erklære at hun ”kom med”.

"Kvinnekupp" på Hamar

Ved 1901 valget i Hamar ble det et såkalt ”kvinnekupp” eller opprør, hvor en gruppe kvinner grep muligheten til politisk deltagelse med begge hender. Ved et valgmøte i november med foredrag av en høyremann om det forestående kommunevalget, hadde de tilstedeværende kvinnene et eget møte etterpå hvor de bestemte seg for å invitere alle stemmeberettigende kvinner til et eget møte. Arrangementet var i regi av de konservative, men invitasjonen gjaldt alle med stemmerett. Møtet ble godt besøkt og endte med at fem kvinner ville være med i høyres tjuemannskomite. Etterpå ble det en debatt mellom de lokale avisene med forskjellig partitilhørighet om dette var et luremøte, for å få intetanende kvinner til å stemmer for høyrekvinnene. Høyre selv mente at de var de eneste som gjorde antydning til å ta kvinnene med på valgforberedelsene. I Hamar stiftstidende står det den 14. november at” Vi har ingen grund til å tro at de kvinder af høire, som er opstillede til valg, ikke har opfylt, hvad vi vil betegne som deres Pligter… men efter hva der er passeret på kvindemøderne, lader det til, at denne kompliment ikke kan rettes til alle.” På valgdagen oppfordrer en egen artikkel i avisa høyrekvinnene til å stemme, og det vises til at kvinnene avgjorde høyres seier på Lillehammer.

Hvilke kvinner ble valgt?

Til sammen fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, blant dem Marie. Som representanter for Høyre finner vi Marie, fru overlege Hedvig Harboe og musiker og doktorfrue Fredrikke Waaler. Disse kvinnene er i samme omgangskrets, og av dagbøkene virker det som Fru Harboe og Marie er ”bestevenner” med ektemenn som også omgås ofte. Det nære bekjentskapet får likevel ikke Marie til å omtale venninnen med noe annet enn det formelle ”Fru Harboe”. I tillegg til høyrekvinnene ble læreren Oline Holtmoen valgt for totalistene, det vil si avholdspartiet. Hvem var så disse politisk aktive kvinnene i Hamar? Vi kan litt eplekjekt si at vi i alle fall vet hvem de ikke  kunne være ut fra stemmerettsreglene. De kunne ikke være under 25 år, og de selv eller ektemannen måtte tjene over en viss sum, grensen var satt til 400 kroner i byene.
Det som imidlertid er påfallende med kvinnene som ble valgt inn i bystyret i Hamar i 1901, er at de alle fire hadde undervisningsbakgrunn eller - erfaring. 
I Hamar som andre steder var det kvinnene fra øvre sosiale lag som hadde tid, anledning og overskudd til noe annet enn å forsørge seg selv og familien, og dermed kunne engasjere seg i veldighet, foreninger og etterhvert politikk.



.