Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten
Møteprotokoll fra arkivet etter Hamar stemmerettsforening.

Møteprotokoll fra arkivet etter Hamar stemmerettsforening.

Høire og fri venstre kvinners klub, møteprotokoll ved Statsarkivet i Hamar.

Høire og fri venstre kvinners klub, møteprotokoll ved Statsarkivet i Hamar.

Rundt århundreskiftet ”lå det i tiden” at organisasjoner for å nå ulike mål ble stiftet. Vi vet også at kvinnene engasjerte seg i sosiale saker på denne tiden, gjerne gjennom foreninger. Det kan være at dette arbeidet i samtiden ble ansett som like så viktig som politikken, om ikke viktigere, i alle fall dersom kvinnene hadde målsettinger om konkrete hjelpetiltak i lokalsamfunnet. Marie kan knyttes til to foreninger, stemmerettsforeningen og høyrekvinnene.

Stemmerettsforeningen i Hamar ble opprettet 14. mai 1906. Dette var en avlegger av landsstemmerettsforeningen som jobbet for å få allmenn stemmerett for alle kvinner. Marie hadde en borgerlig bakgrunn, og som kjent var det ofte slik at embetsstanden gjerne holdte seg til sine egne på tvers av geografien. Dette gjaldt også i forhold til opprettelsen av denne foreningen, hvor Fru Fredrikke Quam reiste land og strand rundt til damer av egen stand for å opprette nye ledd av foreningen. Det var disse damene som hadde bakgrunn, tid og anledning til å kunne påvirke. Det er tidligere beskrevet hvordan disse damene også drev ”privatagitasjon”. Vi bør også nevne de tette slektskapsbåndene blant ”de kondisjonerte”, for eksempel var Gina Borchgrevink på Lillehammer gift med en tremenning av Marie, og Sophie Borchgrevink i Oslo var gift med et søskenbarn. Det er derfor ikke overraskende at det framgår av protokollene til stemmerettsforeningen at disse kvinnene hadde et utbredt nettverk. Marie Rørholt ble ifølge protokollene medlem i 1907, men var ikke lenger medlem i 1915. På slutten av 1910 står det i stemmerettsforeningens møtebok at flere av medlemmene meldte seg ut, på grunn av striden om kvinnelistene.

På nyåret i 1911 var Marie med på å stifte ”Hamar og omegns kvinder av høire og frisinnede venstre, en kvinneklubb som skulle vekke og utvikle interesser for samfunnspørsmål, verne riksmål og støtte nevnte partiers politikk. Lærerinnen Anna Holck, som bodde i samme bygning som Marie var intiativtager. Bakgrunnen for opprettelsen var at damene ville ha en kvinneklubb med politisk ramme, etter striden med kvinnelister ved valget høsten 1910. Mange steder i landet gikk det en debatt om kvinner skulle stille til valg på egne kvinnelister, eller i et politisk parti. Helt fram til nå har det vært vanlig å stille til valg på lister utenom de politiske partiene, gjerne i såkalte bygdelister. På slike valglister er det gjerne en hjertesak som forener medlemmene, ikke politisk ståsted for øvrig. På Hamar stemte Holck og Rørholt mot kvinnelister, da de mente representanter valgt uten hensyn til politisk standpunkt ville være en fare for partistillingen i bystyret. I anledning stemmerettsjubileet er kvinner i politikken tema for Hamar historielags årbok i 2013. Der vil det bli sett nøyere på forholdene i Hamarpolitikken og de ulike fraksjonene, og Marie Rørholts dagbøker er i denne sammenhengen en god kilde og utgangspunkt for videre undersøkelser.



.