Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Det finnes dagbøker etter Marie Rørholt for perioden 1899 til 1919. Kopi av de håndskrevne dagbøkene ble gitt som gave til Statsarkivet på Hamar fra hennes barnebarn i 1988.

En side fra Marie Rørholts dagbøker

En side fra Marie Rørholts dagbøker

 Innholdet gir et førsteinntrykk av praktiske og sosiale forhold rundt familielivet, og en miljøskildring av borgerskapets livsstil med ball, ”chokolade”drikking, besøk og kirkegang. Dagboken gir et innblikk i hvor mye arbeid som lå i å skaffe klær til familien, i tiden før det ble vanlig å kjøpe ferdigsydde plagg.  For hver nye side vi blar over har det som regel blitt handlet stoff eller sydd klær. Vi er med på sylting og rundvask, og hun viser seg å være praktisk anlagt idet hun presiserer at hun selv har satt inn vinduer uten snekker.
Men også  samfunnsmennesket Marie kommer fram og hun viser seg å være en konservativ dame. Marie skriver 14. oktober 1901 at hun ”retledet den nye pige”, noe som gir en pekepinn på hva slags miljøbilde lesere av dagboken får.  I mars 1904 overværer hun amtstingets behandling av majoritetens forslag om lik arverett for uekte som ekte barn, hun referer at dette blir vedtatt med seks stemmers overvekt og kommenterer: ”Jeg blev aldeles slagen over utfaldet! Efter min mening bærer dette lige i socialismen.” Motstanden bunnet i at arverett ville anerkjenne løse forbindelser, noe Marie ikke ønsket å legalisere. ”Mødresaken” ser ut til å ha vært noe av det som engasjerte Marie mest,  og hun var med i formannskapets komité om arverett. Marie holder seg til ”sine egne”, noe dagbøkene reflekterer. De siste årene preges ikke lenger dagbøkene hennes av den samme samfunnsinteressen de seks årene hun satt i kommunestyret.



.