Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett i 1901

Klara i manntallsprotokoll fra Gjøvik, i arkivet etter Toten fogdeembete.

Klara i manntallsprotokoll fra Gjøvik, i arkivet etter Toten fogdeembete.

Innkallelse til kommunestyret for Klara Haugom, fra Mjøsmuseets privatarkiver

Innkallelse til kommunestyret for Klara Haugom, fra Mjøsmuseets privatarkiver

Før valget i 1901 hadde ikke norske kvinner stemmerett. Det kom imidlertid et unntak rett før århundreskiftet, i forbindelse med brennevinsavstemning. Siden edruelighet og avholdssaken angikk hjemmene, anså man det som en sak for kvinner også. Det første valget hvor kvinner hadde stemmerett i Norge ble dermed avholdt i Gjøvik 10.10.1895 og brennevinssalg på Gjøvik ble da nedstemt. Dette er altså første gang kvinner deltok i et offentlig valg i Norge.

På høsten 1901 oppfordres det i Gjøviks Blad til at kvinner møter opp på prøvevalg 9.11, ”thi saavidt vi skjønner, er det Tanken at oppstille noen kvinder ogsaa på Venstres Liste, som ret og rimelig er”.

På denne tiden var det i Gjøvik høyre, venstre, avholds- og arbeiderlister til valget. Blant de konservative mente enkelte at det var en fordel at kvinner fikk begrenset stemmerett i 1898. Siden alle menn fikk stemmerett i 1898, kunne kanskje en begrenset stemmerett for kvinner medføre at nettopp de konservatives kvinners stemmerett og inntreden i politikken bidra til å holde ”bermen” i sjakk. Kvinnene som fikk stemmerett i 1901 var av de bedre stilte i samfunnet, siden stemmeretten var på betingelse av at de hadde fylt 25 år og de selv eller ektemannen måtte tjene over en viss sum (over 400 kroner i byene). Mange av de ”nye velgerne” hadde andre interesser og sympatier enn det tradisjonelle borgerskapet på høyresiden. På venstresiden var det også noen som var redd høyre ville profitere på stemmeretten til kvinnene, så de prøvde også å få fram kvinnene på valglistene. Det er kanskje ikke så forunderlig at Klara ble løftet fram av venstre i 1901.


Den første kvinnen i Gjøvik bystyre

Referat fra møte 23.12.1901, etter valget. Gjøvik formannskap, Fylkesmannen i Oppland, utskrifter av kommunestyrereferat, eske 993

Referat fra møte i Gjøvik formannskap den 23.12.1901, etter valget.(Fylkesmannen i Oppland, utskrifter av kommunestyrereferat, eske 993.)

     

På slutten av 1901 ble Klara Haugom den første kvinnen som ble valgt inn i bystyret på Gjøvik. Haugom, som sto på Venstres liste, fikk 286 stemmer, nok til å ta det siste av partiets ti mandater. «Fru Uhrmager Mohn» sto også på Venstre-lista, men fikk bare 147 stemmer. (Hun må ikke forveksles med Klara, her er det snakk om den første kona til urmaker Mohn ved fornavn Inga Marie som døde i 1913. De fikk for øvrig ni barn og tre av dem ble urmakere i de tre Mjøsbyene Gjøvik, Lillehammer og Hamar.) Ved det første kommunestyremøtet i 1902 var hun ikke til stede, og hadde av ukjente grunner flere forfall i løpet av det første året. Som 41 år gammel firebarnsmor med halvvoksne barn og en forretning å drive så er det vel kanskje ikke så rart at det ble noen forfall.

Venstre  var det sterkeste partiet i byen. I 1902 var det venstres kandidat Alf Mjøen  som hadde ordførerposten, han ble senere stortingspolitiker i partiet til Johan Castberg  (Arbeiderdemokratene). Bjørnstjerne Bjørnson  hadde for øvrig en nær tilknytning til Gjøvik, og besøkte ofte familien Mjøen. Gjøvik hadde med andre ord et politisk miljø av nasjonal betydning, og som pekte seg ut som mer radikalt enn andre steder. Som en del av håndverk- og handelsborgerskapet er det vel naturlig at Klara forble i Venstre etter at Mjøen brøt ut i 1904, etter at Arbeiderdemokratene  oppsto som en radikal fløy av Venstre.

I 1904 var Haugom igjen blant Venstres kandidater, men da ble hun bare vararepresentant (4. vara). Samme år ble Maren Møller 1.vara for det Moderat-konservative parti. I tillegg var Klara vararepresentant for Venstre i 1910. Hun var ikke vara for Venstre i 1907, men det var til gjengjeld hennes fremtidige ektemann, som på den tiden var gift med Inga Marie Mohn. Det framtidige ekteparet var ikke i bystyret til samme tid, men de var begge venstrefolk og hadde forretningene tvers ovenfor hverandre i storgata i Gjøvik. Klara giftet seg nemlig på nytt med urmaker Johannes Moen (født 15. mars 1854, død 18. mars 1937, senere skrevet Mohn). Han var i en periode fattigforstander i Gjøvik, og ekteparet må kunne sies å ha vært engasjerte samfunnsmennesker. Moen var en del av omgangskretsen til Castbergfamilien og i byens øvre sosiale sjikt.




.