Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Ifølge Klaras nekrolog ble hun vertinne i Gjøvik arbeidersamfunn  etter mannens død. Hun skal ha solgt kardefabrikken til Mustad . Hva vertinnejobben ved Arbeidersamfundet innebar er usikkert, men i en møtebok fra Arbeidersamfundets arkiv finner vi at hun og faren på tampen av 1897 sier opp leieforholdet. Samfundet averterte etter ny leietaker og betingelsene er listet opp. Leietageren skulle drive cafèen, men Samfundet satte maksimumspriser. I tillegg hadde de ansvar for renhold av hele bygget, fyring og de elektriske lampene. I tillegg kunne aviser og den slags fra leserommet legges i cafeen. Caféen lå i 1.etasje, og hadde ”familiebekvemmeligheter". De som bodde der hadde fem rom, kjøkken og bryggerhus, samt to kvistværelser, kleskott i 3.etasje, fornødent kjellerrom og tilhørende ytre rom. (Møteprotokollen er oppbevart ved Mjøsmuseet.)

Gjøvik arbeidersamfunn på slutten av 1800-tallet

Gjøvik arbeidersamfunn på slutten av 1800-tallet. Foto fra Mjøsmuseet.

Vi kan anta at Klara bodde på Samfundet med sine barn, og dermed var midt i smørøyet på mye av de kulturaktivitetene som foregikk i Gjøvik. Ikke minst var arbeidersamfundet åsted for det såkalte revolusjonsmøtet på Gjøvik, hvor Bjørnstjerne Bjørnson holdt tale om at han ville ha likestilling med Sverige eller ut av unionen. Vi finner også den daværende sakføreren Johan Castberg i arbeidersamfundets styre, han blir senere kjent som stortingspolitiker og opphavsmannen til lovene som ga barn født utenfor ekteskap rett til både arv og bidrag fra faren.

I 1896 ble Klara medlem av bestyrelsen av ”arbeidersamfundets forening til fattige børns bekledning”, bak innstillingen sto styret med både Castberg og hennes svoger Otto Haugom. Med bakgrunn som vertinne ved arbeidersamfunnet og det miljøet hun dermed ferdes i er det kanskje ikke til å forundres over at Klara senere skulle bli Gjøviks første kvinnelige kommunestyrerepresentant.



.