Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten
Fotografiutstnitt av Klara Haugom, hentet fra Mjøsmuseets samlinger.

Fotografiutstnitt av Klara Haugom, hentet fra Mjøsmuseets samlinger.

På 1800-tallet var det ikke alle typer arbeidsoppgaver som passet seg for en dame av en viss stand, og klasseskillene var store. Lønnet arbeid som passet seg for bedrestilte kvinner var gjerne knyttet opp mot kvinnerollen i hjemmet, som guvernante eller lærerinne. Mot slutten av 1800-tallet åpnet det seg stadig flere stillinger i det offentlige, kvinner ble myndige, fikk arverett og etterhvert formell adgang til stillinger i offentlige virksomhet. I 1842 fikk kvinner rett til å drive handel under eget navn, og handel ble i løpet av 1800-tallet en akseptabel levevei for borgerskapets kvinner. Vi må huske at de aller fleste unge og ugifte damer faktisk hadde lønnet arbeid på denne tida, særlig blant arbeidere og "folk flest". Ofte endret arbeidet seg til husarbeid eller knyttet seg til mannens etter de ble gift, men betalt deltidsarbeid er intet nytt fenomen.
Klara var fabrikkeierenke med små barn og tilhørte handelsborgerskapet i Gjøvik, så en fabrikkjobb i Gjøvikindustrien var nok av flere årsaker ikke aktuelt for henne. Hun gjorde som mange andre enker og kvinner av borgerskapet og livnærte familien gjennom kafédrift , deretter startet hun en motebutikk.



.