Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I manntallslistene fra 1814 som er bevart i Vang sogneprestarkiv, ser vi at stemmeretten ikke er
angitt for personer, men gårder. Dette viser på en tydelig måte at stemmeretten ikke ble ansett
som en individuell rett på samme måte som i dag, men var knyttet til eiendom eller andre
rettigheter som handel eller embeter. Dersom vi ser nærmere på de ulike gårdene, ser vi at
stemmeretten faller bort flere steder fordi en enke eller en mann under 25 år eier gården.
Den nye grunnloven legger prinsippet om folkesuverenitet til grunn, det vil si at statsstyret skal
gå ut fra en folkevalgt forsamling. I sin samtid var den norske grunnloven svært demokratisk og
radikal siden om lag 40% av menn over 25 år var kvalifisert for stemmerett. Menn med stemmerett
utgjorde 6 - 7% av befolkningen. De stemmeberettigede var etter grunnlovens § 50: Menn over 25 år
med eiendom, embetsmannstittel eller borgerskap. Bestemmelsene utelukket for eksempel husmenn
og dagarbeidere, samt kontorister, lærere og handelsbetjenter som ikke oppfylte kravene. Det ble
ført manntall over de stemmeberettigede av presten inntil lensmannen overtok oppgaven i 1900.

Manntallsliste fra 1814, side 1. (Vang sogneprestarkiv, eske 10)

Manntallsliste fra 1814, side 1. (Vang sogneprestarkiv, eske 10)

Valgmanntall fra 1814, side 4. (Vang sogneprestembete)

Manntallsliste fra 1814, side 4. (Vang sogneprestarkiv, eske 10)

 

Manntall fra 1814, side 2 og 3.

Manntall fra 1814, side 2 og 3. (Vang sogneprestarkiv, eske 10)



.