Tore Pryser: 1814 i Oppland – Bønder, øvrighet og soldater.

Professor Tore Pryser ved Høgskolen i Lillehammer har i samarbeid med institusjoner, etnologer, museumsfolk og lokalhistorikere utgitt en bok med fokus på hva som hendte i Oppland fylke i skjebneåret 1814. Det er blitt en imponerende publikasjon som inneholder et vell av opplysninger knyttet til grunnlovverket, både forspillet, hovedbegivenhetene på Eidsvoll og hva som skjedde i Innlandet i neste generasjoner som en følge av landets nye grunnlov.

Boka er inndelt i tre bolker. Del 1 beskriver mange av de begivenhetene som førte fram til innkallingen til en grunnlovsgivende forsamling 10. april 1814, bl.a. opptøyer som følge av uår og lite mat. Del 2, som utgjør største parten av boka, omhandler selve begivenhetene i 1814; alt fra stormannsmøtet på Eidsvoll, Christian Fredriks rundreise i Norge, edsavleggelsen i kirkene 25. februar, møtet 14. mars på Hunn gård hvor det var valg på dem som skulle utpeke fylkets deltakere på Eidsvoll, til de avgjørende begivenhetene på Eidsvoll verk frem til kongevalget 17. mai 1814.

I dette kapittelet har Pryser gjort en enorm arbeidsprestasjon ved å etterspore bakgrunnen for de 37 valgmennene som møtte på Hunn 14. mars 1814. Her presenteres et imponerende bakgrunnsmateriale hvor det fremgår at det var bøndene som stod som garantister for at de tre personene som ble valgt fra Oppland, representerte bygdefolkets holdninger til det fridomsverket som den danske tronfølgeren hadde tatt initiativet til etter at han fikk vite om Kieleravtalen og danskekongens ufrivillige avkall på Norge. Et slikt forskningsarbeid er aldri blitt utført tidligere, og Pryser dokumenterer i denne boka at det var de ledende bondeslektene som støttet fridomsverket i 1814.

Her er det mye og nytt stoff å finne for dem som er interessert i personalhistoriske forhold i datidens Oppland fylke (=Kristians amt). Pyser skriver også om den aktivitet andre opplendinger enn Eidsvoll-mennene utviste våren 1814, bl.a. hvilke grunnlovsforslag som forelå fra enkeltpersoner i Oppland. Disse forslagene hadde variert innhold, alt fra krav om opprettholdelse av eneveldet til ønske om mer liberale tilstander i vårt land.

Del 3 tar for seg virkningene av det som skjedde i 1814. Forfatterne peker på de samfunnsendringene som inntraff som følge av de beslutninger som ble nedfelt i de mange grunnlovsparagrafene. Her omtales bl.a. problemene med opprettelsen av Norges bank og de opptøyer som var en frukt av denne banketableringen.  Boka er dessuten utstyrt med et stort antall faktaruter hvor andre bidragsytere har presentert interessante emner.

Boka er utformet godt pedagogisk, og det er lagt vekt på å spre kunnskap om hva som skjedde her i Innlandet i 1814. Dette bør derfor være en skattkiste for lærere på alle nivåer i vår skole når innholdet i jubileumsåret skal presenteres for elever fra 6 til 19 år. Dessuten vil det være en interessant publikasjon for alle lokalhistorisk interesserte personer.

«Oppland i 1814» er meget rikt illustrert og billedmaterialet er plassert slik at leseren får en større opplevelse av stoffgjennomgangen.

Dersom jeg i det hele tatt skal pirke i noe, må det være at jeg synes at opptakten til begivenhetene i 1814 er noe snaut behandlet, bl.a. savner jeg litt om de militære trefningene som skjedde her på Østlandet i krigsårene 1807-08. Dette var krigshandlinger som fikk betydning for stemningen blant allmuen frem til 1814.

Da det var stor kontakt mellom opplendinger og hedmarkinger i første halvdel av 1800-tallet, vil mange som har slekt fra Innlandet, finne interessante personalhistoriske opplysninger om dem av sine forfedre som oppholdt seg i Oppland fylke for 200 år siden. Denne lettleste og grundige boka bør være å finne under mange juletrær i Mjøsdistriktet i år.   

Tore Pryser: 1814 i Opland – Bønder, øvrighet og soldater.

Professor Tore Pryser ved Høgskolen i Lillehammer har i samarbeid med institusjoner, etnologer, museumsfolk og lokalhistorikere utgitt en bok med fokus på hva som hendte i Oppland fylke i skjebneåret 1814. Det er blitt en imponerende publikasjon som inneholder et vell av opplysninger knyttet til grunnlovverket, både forspillet, hovedbegivenhetene på Eidsvoll og hva som skjedde i Innlandet i neste generasjoner som en følge av landets nye grunnlov.

Boka er inndelt i tre bolker. Del 1 beskriver mange av de begivenhetene som førte fram til innkallingen til en grunnlovsgivende forsamling 10. april 1814, bl.a. opptøyer som følge av uår og lite mat. Del 2, som utgjør største parten av boka, omhandler selve begivenhetene i 1814; alt fra stormannsmøtet på Eidsvoll, Christian Fredriks rundreise i Norge, edsavleggelsen i kirkene 25. februar, møtet 14. mars på Hunn gård hvor det var valg på dem som skulle utpeke fylkets deltakere på Eidsvoll, til de avgjørende begivenhetene på Eidsvoll verk frem til kongevalget 17. mai 1814.

I dette kapittelet har Pryser gjort en enorm arbeidsprestasjon ved å etterspore bakgrunnen for de 37 valgmennene som møtte på Hunn 14. mars 1814. Her presenteres et imponerende bakgrunnsmateriale hvor det fremgår at det var bøndene som stod som garantister for at de tre personene som ble valgt fra Oppland, representerte bygdefolkets holdninger til det fridomsverket som den danske tronfølgeren hadde tatt initiativet til etter at han fikk vite om Kieleravtalen og danskekongens ufrivillige avkall på Norge. Et slikt forskningsarbeid er aldri blitt utført tidligere, og Pryser dokumenterer i denne boka at det var de ledende bondeslektene som støttet fridomsverket i 1814.

Her er det mye og nytt stoff å finne for dem som er interessert i personalhistoriske forhold i datidens Oppland fylke (=Kristians amt). Pyser skriver også om den aktivitet andre opplendinger enn Eidsvoll-mennene utviste våren 1814, bl.a. hvilke grunnlovsforslag som forelå fra enkeltpersoner i Oppland. Disse forslagene hadde variert innhold, alt fra krav om opprettholdelse av eneveldet til ønske om mer liberale tilstander i vårt land.

Del 3 tar for seg virkningene av det som skjedde i 1814. Forfatterne peker på de samfunnsendringene som inntraff som følge av de beslutninger som ble nedfelt i de mange grunnlovsparagrafene. Her omtales bl.a. problemene med opprettelsen av Norges bank og de opptøyer som var en frukt av denne banketableringen.  Boka er dessuten utstyrt med et stort antall faktaruter hvor andre bidragsytere har presentert interessante emner.

Boka er utformet godt pedagogisk, og det er lagt vekt på å spre kunnskap om hva som skjedde her i Innlandet i 1814. Dette bør derfor være en skattkiste for lærere på alle nivåer i vår skole når innholdet i jubileumsåret skal presenteres for elever fra 6 til 19 år. Dessuten vil det være en interessant publikasjon for alle lokalhistorisk interesserte personer.

«Oppland i 1814» er meget rikt illustrert og billedmaterialet er plassert slik at leseren får en større opplevelse av stoffgjennomgangen.

Dersom jeg i det hele tatt skal pirke i noe, må det være at jeg synes at opptakten til begivenhetene i 1814 er noe snaut behandlet, bl.a. savner jeg litt om de militære trefningene som skjedde her på Østlandet i krigsårene 1807-08. Dette var krigshandlinger som fikk betydning for stemningen blant allmuen frem til 1814.

Da det var stor kontakt mellom opplendinger og hedmarkinger i første halvdel av 1800-tallet, vil mange som har slekt fra Innlandet, finne interessante personalhistoriske opplysninger om dem av sine forfedre som oppholdt seg i Oppland fylke for 200 år siden. Denne lettleste og grundige boka bør være å finne under mange juletrær i Mjøsdistriktet i år.   

Per-Øivind Sandberg